Orgasmefri vinter

- Alle snakker om å få det til. Ingen snakker om når det ikke går, sier Selma Lønning Aarø.

Hun har skrevet romanen «Jeg kommer snart» som ble gitt ut i høst og er et av trekkplastrene på Litteraturhusets vinterprogram som lanseres i morgen. Under overskriften «Den lille døden» skal hun diskutere seksualitet og litteratur med Vigdis Hjorth og Agnes Ravatn, aktuelle med henholdsvis essaysamlingen «Fryd og fare» og romanen «Fugletribunalet».

- Vi bombaderes med sex, for eksempel på Dagbladets forsider. «Slik får du orgasme», «Ha sex - redd ekteskapet». Nye tips nesten hver dag. Alt er liksom så åpent og gøy og spennende. Men statistikken er i utakt med mediehysteriet. Hver tredje kvinne får ikke orgasme. Hvor er de oppi alt dette? Hvorfor hører vi aldri noe fra dem? spør Aarø.

Flau pornoscene

Det og flere spørsmål får hun sikkert gjentatt i diskusjonen med Hjorth og Ravatn. Litteraturhuset har valgt å kalle arrangementet «Den lille døden» og utdyper i programheftet at det er et annet navn på orgasme, på grunn av dens «overskridende og selv­utslettende karakter». «Hva kan man så bruke seksualiteten til i en litterær sammenheng? Hva sier den om å være menneske, og hva gjør begjæret og orgasmen til interessante størrelser å utforske for en forfatter?»

- Romanen min, «Jeg kommer snart», er veldig lite erotisk. Unntaket er når hovedpersonen i boka prøver å ha sex med en annen kvinne i jakt på orgasme. Først hoppet jeg over akten og lot dem møtes på kafé morgenen etter, men redaktøren min sa at dette var en situasjon hvor man faktisk må «tell, don‘t show». Så jeg skrev nærmest en slags pornoscene. Flaut for meg, sikkert for leseren også. Jeg blir flau av å tenke på at mamma har lest det.

Sex forandrer

For utbrodert sex er egentlig ikke så voldsomt sexy.

- Det er jo følgene av sex som er interessante, i livet og i litteraturen. Sex skaper forandring og bevegelse, for eksempel gjennom utroskap. Det er relasjonene mellom menneskene som betyr noe, ikke sexen i seg selv.

Det har hele tida vært også Vigdis Hjorths standpunkt, ikke minst da hun tidlig på nittitallet fikk stempelet «pornograf» og kritikk for å være for dyneløftende intim og grisete. Slikt sømmer seg jo ikke for en kvinne, må vite.

- Jeg har alltid beundret Vigdis Hjorth for hennes intime ærlighet. Ikke bare om sex, men det også. Det er typisk at hennes litteratur lenge ble avskrevet som «for intim» bare fordi hun er kvinne, mens menn som Knausgård bejubles for nøyaktig det samme - for fortellinger fra intimsfæren, sier Aarø.

Nærhet og intimitet blir sannsynligvis tema også når Kjersti Skomsvold, aktuell med teateroppførelsen av debutromanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», filmskaper Margreth Olin, forfatter Eivind Hofstad Evjemo og Ingvild H. Rishøi, som kommer med novellesamlingen «Vinternoveller» til uka, møtes for diskusjon på Litteraturhuset. Da er temaet «språk og styrke» og hvordan bøker kan gi stemme til «annerledesmenneskene».

Noen andre av godbitene på Litteraturhusets vinterprogram er kinesisk-amerikanske Amy Tan, irsk litteraturuke, Saladindager og publikumsmagneten Jo Nesbø.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

Vinter på 
Litteraturhuset

«Homeland»-diskusjon ved litteratur-/religion-/TV-kjennere.

Franske Emmanuel Carrere om «ikke-fiksjonelle» romaner.

Svenske Stefan Spjut og norske Mikkel Bugge om trollet Stallo, samt filmen «Trolljegeren».

Helgeseminar om 1. verdenskrig.

Agnar Lirhus, Helga Flatland og generalmajor Robert Mood om Afghanistan.

Saladindager om europeisk islam.

Svenskfinske Kjell Westö.

Irsk litteraturfestival med seks forfattere.

Kinesisk-amerikanske Amy Tan, best kjent for «The Joy Luck Club»/»Lykke og glede».

Debatt om norsk dramatikk.

Faste barne- og ungdomsarrangement. Ellers foredrag, nærlesninger, debatter.