Ti år før Marte Michelet forsøkte motstandsmann å fortelle noe av det samme

«Sett gutten på gaten og la tyskerne ta seg av ham. Det er ordre! Nøyaktig med disse ordene avsluttet lederen sin korte parole. Audiensen var forbi. Men ordene brant seg inn i meg for alltid».

Episoden over er gjengitt i den nå avdøde motstandsmannen Kjell Staal Eggens bok «Skammen» som kom ut i 2008. Den ble utgitt posthumt av sønnen Trym, er skrevet i romans form og basert på Eggens egne opplevelser. Det er en lokal Milorg-leder i Grenlands-området som altså skal ha sagt «la tyskerne ta seg av ham» en dag i månedsskiftet september/oktober 1942. Eggen ba Milorg om hjelp til å redde den unge jødiske gutten Sigurd Becker over til Sverige.

Kjell Staal Eggen i 1942, da han var med på å hjelpe en jødisk familie i sikkerhet. Foto: Privat

Leser Michelet

Eggens sønn, Trym Staal Eggen, leser akkurat nå Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» med stor interesse. (Der refererer hun også til Eggens bok et par steder).

– Boka er gripende å lese, og godt og fengende skrevet. Det virker som et solid stykke arbeid. Men banebrytende syns jeg nok ikke den er, sier Eggen.

– Men min far, han var banebrytende. Men han ble jo forsøkt ignorert og tiet i hjel, hevder Eggen. Han hevder også at både faren og han gjentatte ganger over de siste tiårene blant annet har forsøkt å få Hjemmefrontmuseet i tale, også den tidligere lederen Arnfinn Moland, bare for å bli møtt med enten taushet eller et svar som gikk på at hjemmefronten ikke visste noe om den faren de norske jødene befant seg i.

– For motstandsmannen Kjell Staal Eggen mente alvor da han i boka «Skammen» skrev «ordene brente seg fast i meg for alltid». Han glemte aldri holdningene han i møtte i hjemmefronten under krigen. Han var rystet over det han mente var unnfallenhet og svik overfor jødene, og hevdet offentlig en rekke ganger at hjemmefronten på forhånd visste at jødene var i fare i høsten 1942.

Les også: Peter Normann Waage: – Æresrett uten ære eller rett (DA+)

Advarsel

Den store massearrestasjonen av jødiske menn og unge gutter startet 26. oktober 1942. En måned senere ble de første jødene deportert med skipene «Donau» og «Monte Rosa». Et viktig poeng i Michelets bok er at motstandshelten Gunnar Sønsteby i et intervju i 1978 skal ha sagt til Ragnar Ulstein at han «fekk beskjed om jødeaksjonen ca. 3 månader før den vart sett i verk».

Kjell Staal Eggen hevdet både i sin bok og i en rekke avisartikler i lokalpressen i Telemark at han fikk høre om arrestasjoner av jødiske menn i «månedsskiftet september/oktober». Han skrev også at den 18 år gamle Sigurd Becker ble advart av en fremmed, anonym mann allerede i august 1942: «Jeg ser at du er jøde. Se til å komme deg i sikkerhet øyeblikkelig, helst over til Sverige! Du vil bli arrestert og befinner deg i livsfare!»

Eggen jobbet også i den illegale avisen «Nyhetene», som i desember i 1942 skrev om «Donau», og at alle Europas jøder var i fare: «Jødenes bestemmelsessted er Polen, hvor Himmler i en hatsk tale har uttalt at alle jøder i landet skal utryddes innen utgangen av året 1942». «Nyhetene» skriver også om systematisk henrettelse. Denne avisen ble lest av motstandsfolk over hele landet.

Les også: Marte Michelet er kritisk til samrøre i krigshistorien

Ble hedret

Men om Milorg-lederen i Grenland ikke vlle hjelpe, så trådte Kjell Eggen selv til og var med på å hjelpe både Sigurd Becker, hans to søsken og hans mor over til Sverige. Sigurds far, to onkler, tanten og besteforeldrene ble alle sendt til Auschwitz. For redningsdåden ble Kjell Staal Eggen og hans foreldre i 2013 hedret med det israelske Holocaustsenterets ærespris, «Righeous Among the Nations».

– Jeg er stolt av det faren min fikk til. Men jeg syns det er synd at han ble marginalisert og møtt med en helt øredøvende taushet, sier Trym Staal Eggen til Dagsavisen. Han er ikke imponert over måten den tidligere lederen for Hjemmefrontmuseet ordlegger seg når han debatterer med Marte Michelet i Aftenposten.

Les også: Ragnar Ulstein: – Marte Michelet har ikke forstått krigen

– Tidligere sa han alltid at ingen visste. Nå er det litt bevegelse i svaret hans, mener Eggen, som har et leserinnlegg på trykk i Dagsavisen i dag. Der kritiserer han både Arnfinn Moland og dagens fungerende leder Frode Færøy. Om Færøy skriver han: «Til Dagsavisen skal Hjemmefrontmuseets leder, Frode Færøy, ha uttalt at «Norske motstandsfolk visste veldig lite om tyskernes tilintetgjørelses- og deportasjonspolitikk.» Dette er da det reneste tøv!». Til dette nøyer Færøy seg med å si:

– Dette sitatet av min kommentar til Dagsavisen er jo tatt helt ut av sin sammenheng. Min uttalelse gikk jo helt konkret på hva norske motstandsfolk generelt visste om den tyske deportasjons- og utryddelses politikk rett forut for massearrestasjonene av de norske jødene startet (26. oktober 1942).

Dagsavisen har latt Arnfinn Moland lese denne saken før vi gikk i trykken, men han avstår fra å kommentere.