Kultur

Opprop for journalistikken

Å fjerne pressestøtten kan være grunnlovsstridig, påpeker en gruppe 
medieforskere.

- Uten statsstøtte, offentlige annonser og lisens kan ikke den samfunnsnyttige journalistikken eksistere. Forskning på dette feltet etterlater ingen tvil, sier Paul Bjerke, medieforsker ved Høgskulen i Volda.

Han er med i gruppen medieforskere som har startet et opprop for mediemangfold, og mot reduksjon i pressestøtten som den blå regjeringen har annonsert.

Støtte

De seks medieforskerne har på kort tid fått selskap av rundt 70 universitetsfolk.

Førsteamanuensis Paul Bjerke advarer regjeringen om konsekvensene av å fjerne offentlig støtte av presse og kringkasting.

- Forskningen viser at samfunnsjournalistikken, den som prøver å fylle samfunnsoppdraget pressen har, ikke kan eksistere uten en form for subsidier, sier Bjerke.

- Dette er aller tydeligst i USA, der man i all hovedsak ikke har offentlig støtte av journalistikk. Utviklingen viser at når journalistikk og annonser flytter over fra papir til nett, brytes den koblingen som har vært mellom annonser og journalistikk. Den 300 år gamle formen for subsidier som annonser har vært for journalistikk blir borte, fordi annonsørene går til Facebook og Google framfor nettavisene, sier forskeren.

- Avisene som vil leve er de som utelukkende har til hensikt å skape klikk og samle lesere. Samtidig er det et kjent faktum at samfunnsjournalistikk er dyr. All erfaring viser at det er denne som er mest utsatt når mediekonsernene begynner å nedbemanne. Dette angår offentligheten, fordi et fungerende demokrati er avhengig av at det drives uavhengig samfunnsorientert journalistikk, sier Bjerke.

Grunnlovsstridig

Medieforskerne påpeker også at å redusere støtten til presse og allmennkringkasting kan være i strid med grunnloven.

- Det er ikke bare nedfelt i grunnloven at sensur ikke skal forekomme, men at statsmakten har en plikt til å sørge for rammer som gjør den offentlige samtalen mulig - i form av tilskudd, subsidier og ulike reguleringer. Denne paragrafen fantes ikke da pressestøtten ble innført eller NRK ble etablert som statsinstitusjon. Satt på spissen kan det sies at hvis man går til et så drastisk skritt at man kapper i pressestøtten, og viktige deler av samfunnsjournalistikken forsvinner, at det er i strid med grunnlovens bestemmelse, sier Bjerke.

reidar.spigseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen