Kultur

Operastjerner i støpeskjeen

På workshopen Lidal North i Operaen jobber operasangerne Yngve Søberg og Caroline Wettergreen med lave skuldre fram de største rollene i sin karriere.

Det er sommerferie på Operaen i Oslo. Marmorkatedralen er omgjort til et arnested for selfies og kalde glass rosé, for også her vitner det om fellesferie. Slik er det derimot ikke for Yngve Søberg og Caroline Wettergreen. Begge har hatt en travel sesong, med store roller i blant annet «La traviata», «Lucia di Lammermoor» og «Don Giovanni». Caroline, en av årets solistpraktikanter, har gjort svimlende sju produksjoner fra august til juli; et rollemangfold de færreste av solistene på huset kan skryte av på samme tid.

Hverdagen har bestått av nye rolleinnstuderinger side om side, og det er nok ingen overdrivelse at ferien er etterlengtet. Caroline har imidlertid et annet svar: utenfor sesong, på workshop i Operaen, er den perfekte muligheten til å øve inn en ny rolle.

Med Gilda i sparebanken

– Når man gjør nye produksjoner hver gang man kommer på jobb, blir det kortere tid til å komme i mål for hver gang. Hverdagen går ikke opp, og det er ikke tid til å jobbe med alt det jeg ønsker. Da jeg fikk mulighet til å øve inn Gilda i «Rigoletto», som er et stort parti, under denne workshopen, måtte jeg bare gripe muligheten! Hvis noen ringer meg om tre uker og sier at de trenger en Gilda, så kan jeg faktisk si: selvfølgelig!

Tilfellet Caroline beskriver ligner mye på det som skjedde i våres, da tittelrollen i «Lucia di Lammermoor» ble syk kun dager før premieren. Debuten til operasjefen ble alt annet enn dans på roser, og operafløyen sto på hodet for å finne en erstatter. Caroline, i godt selskap med danske Henriette Bonde-Hansen, grep inn på kort tids varsel. Å gripe muligheten til å sette en stor rolle på repertoaret er derfor prøvd og testet av praktikanten: det lønner seg.

Tanketank i dur

Workshopen Caroline og Yngve deltar på heter Lidal North International Opera Workshop og ledes av husets coach og pianist, John Lidal. Yngve beskriver workshopen som en tanketank der amatører og profesjonelle jobber sammen. Han trekker også fram at workshopen bærer frukter fordi John Lidal er en driftig arbeidshest av en coach, som jobber fra morgen til kveld for å såkalt klekke nye operasangere. I løpet av to uker lages det to upolerte forestillinger: Wagners monumentale «Götterdammerung» og opera-potpurrien «Heroes and Villains». Produksjonene er nedstrippet, og er akkompagner av klaver. Det er i sistnevnte stykke Caroline og Yngve skal opptre, der drømmerollene til dem begge figurerer: den yndige tenåringen Gilda og hennes far Rigoletto, fra Verdis «Rigoletto».

– Mitt første møte med arien, «Caro nome», var også første gang jeg følte meg hjemme i en karakter. Gilda er hodestups forelsket i hertugen som Rigoletto jobber for, som er en notorisk playboy. Hvordan rettferdiggjorde jeg alt det Gilda gjør i forestillingen? Jeg så tilbake på da jeg selv var forelsket i tenårene, og det var jommen ikke så langt unna. I opera skrus basalfølelsenes volum opp på fult, men sånn er jo forelskelse og!

Caroline referer til at ingenting er større enn kjærligheten for Gilda, og at det får fatale konsekvenser.

Yngve har også mye å si om temaet, som handler om hvorfor opera er relevant i dag.

– Når du er 16–17 år herjer alle følelsene i kroppen. Vi vet jo alle at vi kan ta helt bisarre valg for kjærligheten, i 2018 som 1851. De følelsene er der hos alle! Det er det opera forteller oss, bare i ekstremversjonen, sier han og ler.

Milepæl

Selv synger han tittelrollen i «Rigoletto», en rolle han skal synge i Firenze i september og senere i Operaen. Operaen er et romantisk stykke, som er skrevet til et fullsatt orkester og store stemmer.

Søberg beskriver Rigoletto som en spydspiss i sjangeren, og at det er den største rollen så langt i hans karriere. Å få muligheten til å kunne jobbe med rollen, med John Lidal på Operaen, er derfor uvurderlig.

– «Rigoletto» er big boy singing, det er rock'n'roll! Denne stemmen krever mye, for du skal komme deg gjennom et tjukt orkester uten å slite deg ut. Hvis jeg hadde gjort dette for fem år siden hadde jeg sikkert blitt utbrent. Det er vanlig å begynne å synge dette i 40-årene, og der har jeg kommet nå. Stemmen har endelig modnet inn i en Verdi-baryton, sier Yngve.

Mer fra Dagsavisen