Operasjef Per Boye Hansen er misfornøyd med ledelsens handlinger. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Operasjef refser direktøren

I et åpent brev til styret i Den Norske Opera & Ballett tar Per Boye Hansen et oppgjør med håndteringen av hans avgang.

«Henvendelsen skyldes at beslutningen om at jeg ikke skulle få forlenget mitt åremål ble tatt uten at jeg fikk anledning til å uttale meg om grunnlaget for en slik beslutning før den ble truffet. Den rett alle arbeidstakere har til å få uttale seg før viktige avgjørelser om deres ansettelsesforhold treffes, ble nektet meg til tross for at jeg ba om det gjentatte ganger.»

Det skriver Per Boye Hansen i et åpent brev han har sendt til styret i Den Norske Opera & Ballett.

Dagsavisen har fått tilgang til Boye Hansens brev i sin helhet. Les det nederst i denne saken!

LES OGSÅ: Slutter som operasjef

Hansen får ikke fortsette som operasjef etter 2017, på tross av at han har ønsket det selv. Årsaken har ifølge offisielle uttalelser fra operadirektøren, vært en helhetsvurdering. Men det har senere kommet fram at det har vært misnøye med lederstilen til Hansen.

Flere profilerte kunstnere har stått fram og støttet Hansen, og viser til sterke kunstneriske resultater.

I brevet til styret hevder Hansen at han ikke har fått uttale seg overfor styret, som har ansettelsesmyndighet overfor operasjefen. Hansen forteller at han reagerer på at tidligere styreleder Ellen Horn har uttalt seg til NRK om at det har kommet en bekymringsmelding fra de ansatte. Hennes uttalelser, og ledelsens håndtering har lagt grunnlaget for spekulasjoner, mener han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Administerernde direktør i Operaen, Nils Are Karstad Lysø, har varslet at han kommer til å kommentere saken overfor Dagsavisen på et senere tidspunkt.

LES OGSÅ: Operadirektør møter hard kritikk

Her er brevet Per Boye Hansen har sendt sin arbeisgiver, Den Norske Opera & Ballett:

Operasjef Per Boye Hansen

Den Norske Opera & Ballett Oslo, 2. juni 2015

v/styret

Behandlingen av saken om forlengelse av mitt åremål ved utløpet i 2017

Jeg har funnet det nødvendig å henvende meg skriftlig til styret for å gi en redegjørelse for behandlingen av saken om forlengelse av mitt åremål.

Henvendelsen skyldes at beslutningen om at jeg ikke skulle få forlenget mitt åremål ble tatt uten at jeg fikk anledning til å uttale meg om grunnlaget for en slik beslutning før den ble truffet. Den rett alle arbeidstakere har til å få uttale seg før viktige avgjørelser om deres ansettelsesforhold treffes, ble nektet meg til tross for at jeg ba om det gjentatte ganger.

Jeg ba flere ganger om å få møte administrerende direktør Nils Are Lysø, daværende styreleder Ellen Horn og daværende nestleder av styret Michael Christiansen for å gjennomgå og uttale meg – konkret og grundig - om den kritikken mot meg som var fremkommet i bekymringsmeldingen og den etterfølgende intervjuundersøkelsen. Jeg hadde mye på hjertet både om det uklare grunnlaget for bekymringsmeldingen, om det manglende konkrete innholdet i den og ikke minst om tiltak for å bygge tillit og utvikle samarbeidet med de aktuelle ansatte og deres tillitsvalgte. En slik gjennomgåelse og drøftelse ble jeg nektet.

Jeg ble ikke forhåndsvarslet om at administrerende direktør var i ferd med å treffe sin beslutning om ikke å innstille på forlengelse av åremålet. Jeg fikk derfor heller ikke adgang til å uttale meg om dette før han konkluderte.

Da administrerende direktør hadde fortalt meg at han ikke ville innstille på forlengelse av åremålet, ba jeg om å få møte det samlede styret for å få uttale meg om hele prosessen mot meg og om grunnlaget for å nekte forlengelse av åremålet. Siden det er styret som har ansettelsesmyndigheten for operasjefens stilling, var det grunn til å forvente at et samlet styre skulle behandle og avgjøre saken og at jeg skulle få uttale meg for styret før avgjørelsen ble truffet.

Til tross for gjentatte anmodninger om dette, ble jeg nektet å få uttale meg til styret.

Jeg har ikke fått begrunnelser for de enkelte leddene i denne delen av prosessen mot meg:

  • Ledelsen av styret og administrerende direktør ga meg ingen begrunnelse for at jeg ikke fikk anledning til å uttale meg grundig og konkret om kritikken som var fremkommet mot min lederstil.
  • Administrerende direktør har ikke gitt meg noen begrunnelse for at han ikke respekterte min grunnleggende rett til å få uttale meg før han trakk sin konklusjon.
  • Administrerende direktør har ikke gitt meg noen begrunnelse for hvorfor han ikke ville innstille på forlengelse av mitt åremål.
  • Siden det er styret som har ansettelsesmyndigheten, og ikke administrerende direktør, må jeg forutsette at styret har realitetsbehandlet saken, skjønt jeg ikke har fått se noe styrevedtak om dette. Styret har ikke gitt meg noen begrunnelse for hvorfor heller ikke det har villet respektere min rett til å få uttale meg før det besluttet at mitt åremål ikke skulle forlenges.
  • Siden jeg ikke er blitt meddelt styrets vedtak, er jeg heller ikke informert om begrunnelsen for vedtaket.
  • Styrets behandling av saken om eventuell forlengelse av mitt åremål, er basert på administrerende direktørs negative innstilling, men altså uten å innhente min uttalelse før vedtaket ble truffet.
  • Jeg har nå i de siste dagene opplevd at daværende styreleder Ellen Horn har valgt å uttale seg til offentligheten om hva som var administrerende direktørs begrunnelse for ikke å ville innstille på forlengelse av åremålet. Hun uttalte at det var fremkommet bekymringsmeldinger om meg. Til NRK sa hun at "prosessen rundt åremålsavgjørelsen har vært grundig". På spørsmål om hva bekymringsmeldingene gikk ut på, sa hun at hun ikke ville uttale seg om det. Dette åpnet for spekulasjoner om hvilken atferd jeg hadde gjort meg skyldig i. Også dette skjedde uten at jeg ble varslet på forhånd, og det skjedde mens jeg var på tjenestereise i utlandet. Jeg måtte nøye meg med å sende en kort meddelelse på sms til Dagsrevyen om at jeg ville kommentere hennes uttalelse etter hjemkomst i den påfølgende uken.
  • Jeg registrerer at også tillitsvalgte har uttalt seg til offentligheten om deres oppfatning om hva som var grunnen til at administrerende direktør ikke ville innstille på forlengelse.

Dette er bakgrunnen for at jeg nå har funnet det nødvendig å henvende meg på denne måten til styret med min redegjørelse for saken.

Jeg har videre funnet det nødvendig å gi denne redegjørelsen i form av et åpent brev til styret. Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke ville gi offentligheten informasjon om interne forhold. Siden tidligere styreleder Ellen Horn og tillitsvalgte har uttalt seg til offentligheten, og det på en måte som åpner for spekulasjoner, har jeg funnet det nødvendig å sende denne redegjørelsen i form av et åpent brev til styret.

På denne bakgrunn vil jeg gi styret denne redegjørelsen:

Allerede 1. februar i år ble jeg spurt av styrets leder og nestleder om jeg ville akseptere en forlengelse av mitt åremål med ett år, fra juli 2017 til juli 2018. De ønsket å forlenge mitt åremål, men de ville at styret med den nye sammensetningen fra juni i år skulle stå fritt med hensyn til videre forlengelse.

Jeg aksepterte deres forslag som skulle forelegges for styret i møte 10. mars. Slik gikk det ikke. Forslaget om forlengelse ble ikke behandlet i styret. Det ble derimot fredag 22. mai sendt ut en pressemelding underskrevet administrerende direktør om at mitt åremål ikke skulle bli forlenget ut over 2017, og at han sammen med det nye styret som skulle oppnevnes påfølgende tirsdag, skulle gå i gang med å finne min etterfølger. Det ble som nevnt ikke gitt noen videre begrunnelse for avgjørelsen. På spørsmål fra pressen svarte han at det var «en helhetlig vurdering» som lå bak. Dette avstedkom store spekulasjoner og det ble av flere krevet at han skulle begrunne avgjørelsen. Han holdt fast på at det var en helhetlig vurdering som lå bak.

Det er kommet, meg bekjent, kun én bekymringsmelding. Den uttrykte en generell bekymring om min lederstil. Den ble fulgt opp av administrerende direktør med bestilling av en undersøkelse som bygger på intervjuer med personer som rapporterer direkte til meg. Rapporten ble overlevert meg om kvelden 27. april.

I løpet av hele denne prosessen er det ikke fremkommet en eneste verifiserbar, konkret hendelse eller handling som underbygger påstander om graverende oppførsel eller uakseptabel lederstil fra min side. Ingen personer har stått frem med navn. Det foreligger før denne bekymringsmeldingen ble lagt frem, ikke noe spor som kan underbygge bekymringsmeldingens innhold. Ikke én rapportert hendelse til verneombud eller personalsjef. Ingen referater fra institusjonens arbeidsmiljøutvalg (AMU) peker på dette. Ingen ting er rapportert til meg i linje, verken fra ansatte eller fra min leder, før altså denne bekymringsmeldingen dukket opp med en meget spesiell timing.

Den anonyme og muntlige bekymringsmeldingen kom svært overraskende på meg. De ansattvalgte styremedlemmene rapporterte den muntlig til styrets leder og nestleder samt administrerende direktør samme dag, 10. mars, som styret skulle ta stilling til innstillingen fra styrets leder og nestleder om forlengelse av mitt åremål.

Denne timingen etterlater ingen tvil om at hensikten med bekymringsmeldingen var å hindre forlengelse av mitt åremål. Foranledningen må ha vært at vedkommende (en eller flere) som stod bak bekymringsmeldingen må ha hatt kjennskap til at dette skulle avgjøres nettopp i dette styremøtet. Da det var planlagt at dette skulle behandles under punktet eventuelt på dagsorden, var det ikke varslet i papirene som var sendt ut på forhånd. Det må likevel ha vært kontakt mellom de ansattvalgte styremedlemmene og den eller de som muntlig hadde meddelt dem sin bekymring. Bekymringsmeldingen ble lagt frem (og senere ført i pennen) av de ansattvalgte styremedlemmene. De la den frem for styrets leder og nestleder sammen med de ansattvalgte varamedlemmer i et møte rett i forkant av styremøtet.

Jeg ble ikke informert om bekymringsmeldingen før etter at det ble besluttet at behandlingen av forlengelsen av åremålet skulle utsettes. Etter noen dager kunne Lysø melde tilbake at han og personalsjefen ikke hadde lykkes med å finne ut av hva som lå bak bekymringsmeldingen eller å få de som hadde fremmet den, til å stå frem med navn. Han nevnte i vår samtale 11. mars om morgenen at det likevel var blitt referert til hendelser av en så alvorlig karakter at dersom disse ville vise seg å medføre riktighet, ville det svekke hans tillit til meg. Jeg har aldri fått vite hva disse hendelsene skulle gjelde.

Lysø bestemte at et eksternt firma skulle engasjeres for å foreta en undersøkelse av bakgrunnen for bekymringsmeldingen. Firmaet fikk i oppdrag å intervjue ansatte som rapporterer direkte til meg. Det er i alt drøyt 30 personer. Gruppen består av 23 sangsolister, inklusive 4 ett-års praktikanter som også ble innkalt, og 11 som jobber i min administrasjon, inklusive én person i vikariat. Tillitsvalgte for kor, orkester og inspisienter ble også innkalt, og etter mitt ønske ballettsjefen. (De sistnevnte fire intervjuene ble etter det jeg har forstått, ikke inkludert i grunnlaget for rapporten.) Intervjuene ble gjort rett etter påske og rapporten forelå først i slutten av april.

Jeg fremsatte flere innvendinger mot Lysøs valg av undersøkelsesmetode. Jeg mente at den måtte være faktaorientert og ha som mål å få konkretisert innholdet i og grunnlaget for bekymringsmeldingen slik at det ville bli mulig å forholde seg til den, gjøre seg opp en mening om alvorlighetsgraden og om hvilke tiltak som ville være best egnet til å løse utfordringene. Jeg fremsatte også av samme grunn forslag til endring av mandatet for undersøkelsen.

Mine forslag ble ikke etterkommet. Lysø bestilte en generell undersøkelse av det psykososiale arbeidsmiljøet. En arbeidsmiljøundersøkelse var gjennomført for hele organisasjonen av samme firma høsten 2013 og lagt frem på nyåret 2014. Den ble behandlet på ordinært vis, men viste ikke til graverende forhold. Tvert imot viste den at arbeidsmiljøet i operakompaniet i det store og hele var tilfredsstillende. Rapporten tok den gang for seg de ulike avdelingene og grupperingene av ansatte hver for seg.

Jeg satte meg ikke imot at det ble foretatt en undersøkelse av grunnlaget for bekymringsmeldingen. Jeg samarbeidet med Lysø og stilte opp til intervjuer med firmaet. Jeg påpekte imidlertid at det er klare strukturelle forskjeller på de to gruppene, sangsolistene og de ansatte under min ledelse i administrasjonen, at jeg ville at gruppene skulle skilles når materialet ble analysert, slik det også var gjort ved forrige undersøkelse. Dette var etter min mening nødvendig med tanke på hvilke tiltak som ville være best egnet for å løse de utfordringene som undersøkelsen måtte avdekke.

Dette ble diskutert gjentatte ganger både muntlig og skriftlig, sist i et møte med Ellen Horn og Lysø fredag 24. april, rett før premieren på La Traviata. Da var rapporten fremdeles ikke ferdigstilt. Jeg fikk en klar forståelse av at også Ellen Horn så på mitt forslag som hensiktsmessig, og Lysø sa han skulle gå tilbake til firmaet og høre om dette kunne la seg gjøre.

Så skjer følgende:

Søndag 26. april:
Jeg er i London. Nasjonaloperaen får en stor internasjonal pris, "Opera Award for best accessibilty". (Lysø er denne søndagen sammen med Ellen Horn i København hvor de drøfter situasjonen sammen med styrets nestleder Michael Christiansen.) Jeg skriver til Lysø om prisen vi fikk, og han gratulerer. Jeg kommer inn på emnet om han har fått sendt meg rapporten som skulle være ferdig, og spør flere ganger om han har fått snakket med firmaet om de kan presentere resultatene gruppevis. Det siste jeg hører sent søndag kveld er at han skal snakke med firmaet igjen mandag morgen om dette og så ringe meg mellom 11 og 12 norsk tid.

Mandag 27. april:
Lysø ringer som avtalt. Jeg står i kø for å gå om bord på et fly. Han sier: Kan du snakke? Jeg svarer at jeg står i en kø for å komme meg om bord, men vil gjerne høre hva han har å si (jeg forventet å høre om resultatene skulle splittes). Han sier at han «går rett på sak" og sier at han ikke kommer til å innstille på forlengelse av mitt åremål.

Jeg var helt uforberedt på dette. Han hadde ikke informert meg om at han var i ferd med å ta stilling til dette nå, og særlig fordi han ikke hadde gitt meg noen begrunnelse og anledning til å uttale meg først. Jeg reagerte også på tidspunktet for beslutningen i lys av kommunikasjonen kvelden før. Jeg ber om å få hans uttalelse bekreftet skriftlig. Det blir gjort få minutter senere.

Rapporten blir tilsendt meg mandag 27. april om kvelden mens jeg fortsatt er i utlandet på tjenestereise. Resultatene i rapporten var basert på hele gruppen, ikke fordelt på gruppene. Det er altså ikke mulig å vite om det er sangsolistene og/eller mine medarbeidere i administrasjonen som uttrykker hvilke oppfatninger om min lederstil. Alt er fortsatt anonymt.

Det firmaet som gjennomførte undersøkelsen, uttalte til meg før rapporten var utarbeidet, at det i intervjuene ikke var fremkommet noen konkrete, kritikkverdige hendelser eller handlinger fra min side. Dette ble senere bekreftet da rapporten forelå.

Det kommer altså ikke frem noen verifiserbare handlinger eller hendelser som gir et konkret grunnlag for at min ledelse er uakseptabel.

Dette faktum, sammenholdt med svakhetene ved den metoden som ble valgt, innebærer etter min oppfatning at bekymringsmeldingen og den etterfølgende intervjuundersøkelsen ikke gir et forsvarlig og saklig grunnlag for å nekte meg en forlengelse av åremålet med ett år fra sommeren 2017, som styrets leder, nestleder, administrerende direktør og jeg var blitt enige om tidligere i år. Rapporten kom ikke med noe konkret eksempel på episoder eller handlinger fra min side som er av graverende karakter. Og hadde den gjort det, ville det ha vært noe jeg umiddelbart hadde fulgt opp for å løse opp i og skape et grunnlag for fremtidig tillit mellom vedkommende og meg. Jeg oppfattet at vi var i en god dialog for å se hva vi kan gjøre for å bedre på forholdene, og var innstilt å samarbeide om dette, slik korrespondansen under bekrefter (min epost til Lysø lørdag 23. mai).

Grunnen til at det er nødvendig å benytte en undersøkelsesmetode som kan få fram det konkrete innholdet i og grunnlaget for en bekymringsmelding, er at kritikk og misnøye normalt bygger på konkrete hendelser, uttalelser og reaksjoner i samspillet mellom leder og underordnede. En del av slike hendelser og uttalelser vil kunne knytte seg til saksbasert uenighet eller saksbasert konflikt. Og en del av slike uttalelser og hendelser vil også kunne knytte seg til upopulære avgjørelser og prioriteringer som en leder må ta, ikke minst innen kunstnerisk virksomhet som vår. Før viktige beslutninger kan treffes av et styre på grunnlag av en slik intervjuundersøkelse, er det derfor helt kritisk at den lederen kritikken rettes mot, får anledning til å forklare og eventuelt oppklare de konkrete hendelsene som danner grunnlaget for kritikken.

En slik konkretisering foreligger ikke. Jeg har ikke fått noen mulighet til å gi min versjon av de hendelser som måtte ligge til grunn for de kritiske uttalelsene om meg.

Det som har skjedd innebærer etter mitt syn noen selvmotsigelser:

Det er kommet en bekymringsmelding som administrerende direktør og styret tydeligvis mener avdekker alvorlige sider ved min lederstil. Samtidig blir offentligheten opplyst om at det råder et godt arbeidsklima og en god dialog mellom meg og administrerende direktør. De negative sidene som bekymringsmeldingen ønsker å peke på, utløser ingen umiddelbar dialog med meg, men blir brukt som begrunnelse for at jeg ikke får forlenget min kontrakt om to år. Da det ble offentliggjort at jeg ikke får fornyet min kontrakt, ble det ikke gitt noen annen begrunnelse enn at det er en helhetlig vurdering som ligger bak. Når så presset øker og offentligheten forventer en begrunnelse, står styrets avgåtte leder fram for offentligheten at det er bekymringsmeldinger fra ansatte som ligger bak. På oppfølgingsspørsmål om hva denne bekymringsmeldingen går ut på, sier hun at det kan hun ikke si offentlig. På den måten sier hun at noe er galt, og at dette er begrunnelsen for en alvorlig avgjørelse, men hun vil ikke si hva. For meg blir dette spesielt problematisk å forholde meg til, da det åpner for spekulasjoner i en situasjon hvor jeg jo skal være operasjef her i over to år til, inntil åremålet utløper.  

Jeg finner grunn til å gjøre styret kjent med at jeg lørdag 23. mai tok initiativ for å komme videre med oppfølgingen av rapporten for å løse de utfordringene som den tross alt uttrykker.

Jeg skrev til Lysø at det er medarbeidere hos oss som har et anstrengt forhold til meg som leder og at det er kommet frem holdninger og oppfatninger som gir grunn til bekymring. Jeg skrev at dette må vi gjøre noe med og inviterte til et møte så fort jeg var tilbake fra mitt opphold i Wien. Jeg ønsket en dialog med tillitsvalgt for sangsolistene, da jeg har en klar oppfatning at det er her utfordringene ligger. Lysø svarte at han syntes det var et bra initiativ og hadde et forslag til hvordan vi skulle starte.

  • Jeg fastholder at grunnlaget for bekymringsmeldingen burde vært undersøkt på en måte som kunne gitt oss det best egnede virkemiddel til å forbedre samarbeidet mellom meg og de som er misfornøyde med min lederstil.
  • Jeg fastholder at det ikke har fremkommet noe konkret som gir et forsvarlig og saklig grunnlag for en så viktig avgjørelse som ikke å forlenge mitt åremål slik jeg tidligere i år ble stilt i utsikt.
  • Det er kritikkverdig at jeg ikke fikk det møtet med administrerende direktør, styreleder og styrets nestleder som jeg hadde bedt om gjentatte ganger, for å gjennomgå rapporten og gi min oppfatning av den, før det ble besluttet om den skulle få en slik konsekvens som at åremålet ikke ville bli forlenget.
  • Det er kritikkverdig at jeg heller ikke fikk møte et samlet styre for å gi min redegjørelse, slik jeg hadde bedt om, før styret tok stilling til om åremålet burde forlenges eller ikke.
  • Jeg er av den oppfatning at tidligere styreleder Ellen Horn opptrådte kritikkverdig da hun meddelte offentligheten at det hadde kommet bekymringsmeldinger fra de ansatte og at disse utgjorde begrunnelsen for avgjørelsen, når dette ikke var meddelt meg som begrunnelse og i særlig grad når hun samtidig visste at hun kom til å åpne for sterke spekulasjoner om meg siden hun ikke samtidig ville forklare hva bekymringene gjaldt.

Til tross for dette vil jeg arbeide så godt som overhodet mulig til Operaens beste fram til åremålet utløper sommeren 2017.

Med vennlig hilsen

Per Boye Hansen

(Signert og godkjent elektronisk)

Kopi: Administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø