I ekte Gerhardsen-ånd skriver og redigerer Monica Anett Dyrø artikler på Wikipedia. Det liker Jorid Martinsen, som har ansvar for Wikimedia Norges satsing på å rekruttere flere kvinnelige skribenter. FOTO: MIMSY MØLLER

Ønsker kvinner på Wikipedia

Kun en av ti Wikipedia-skribenter er kvinner. Jorid Martinsen ønsker flere på banen. Monica Anett Dyrø bidrar allerede.

I skrivende stund inneholder nettoppslagsverket Wikipedia 435.526 artikler på bokmål og riksmål, og 117.957 på nynorsk. Av disse er i nærmere 400.000 av bokmålsartiklene og rundt 80.000 av nynorskartiklene skrevet av menn. Kvinner utgjør nemlig bare ni til tolv prosent av bidragsyterne på bokmålswikipedia, og 30-40 prosent av de på nynorsk.

Det ønsker prosjektkoordinator Jorid Martinsen og resten av Wikimedia å gjøre noe med. I kveld arrangeres seminaret «Wikimannemakt: Om Wikipedia og kjønnsubalanse» på Litteraturhuset, med Presseforbundets Kjersti Løken Stavrum og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Sarah Hoem Iversen, blant deltakerne.

- Wikipedia presenterer fakta. Men fakta er ikke bare fakta. Alle fakta skrives av noen, med utgangspunkt i deres virkelighetsforståelse. Skal Wikipedia bli best mulig, er det viktig at flest mulig ulike mennesker bidrar. At ett kjønn dominerer, kan påvirke hvilke temaer som dekkes, og hvordan. Kvinner burde skrive både om de temaene og menneskene som allerede er definert som viktige, og bringe på banen andre temaer og mennesker for omtale, sier Jorid Martinsen til Dagsavisen.

Hun har ansvar for Wikimedia Norges satsing på å rekruttere flere kvinnelige skribenter.

 

Vet ikke hvorfor

At leksikon skrives av, om og for menn, er ikke noe nytt. Det nye er at man med Wikipedia, som er en internettbasert encyklopedi, lettere kan gjøre noe med det. Alle kan skrive og redigere innholdet på Wikipedia. Temaene spenner fra emner hentet fra definerte fag som økonomi, historie og fysikk, til mer samfunns- og nåtidsorienterte innlegg som underholdning og pågående politiske prosesser.

- Hadde vi visst nøyaktig hvorfor kvinner vegrer seg for å bidra på Wikipedia, hadde det vært lettere å gjøre noe med. Vi tror det dreier seg om flere grunner. Noen tror nok at det er vanskelig å bidra. De tenker kanskje på teknologi som et mannsdomene. Da forblir det jo nettopp det. Historisk har formidling og historieskriving vært mannsdomener. Et homogent miljø rekrutterer sjelden de som er annerledes enn seg selv. Det ligner mye av det man ser ellers i offentligheten, for eksempel at kvinner sjeldnere deltar i debatter, sier Jorid Martinsen.

 

Wikipedianer

Monica Anett Dyrø er blant unntakene. Hun jobber med brannvern, men skriver og redigerer Wikipedia-artikler om alt mulig. På seminaret på Litteraturhuset i kveld, skal hun holde innlegg om hvordan det er være «wikipedianer». Selv om hun i liten grad definerer seg som del av en gruppe bare fordi hun er innom og skriver på Wikipedia.

- Jeg har lurt litt på hvorfor så få andre kvinner bidrar, og spurt kvinner om det. Noen vet ikke engang at de kan skrive selv. De tror kanskje at Wikipedia er en slags bok, hvor teksten ligger fast. Andre gidder ikke, selv om de savner artikler om forskjellige emner. Mens den tredje gruppa vegrer seg. Mange er nok litt usikre på hvordan man skal skrive. Det skal være fakta, uten å blande inn følelser, sier hun til Dagsavisen.

 

Gerhardsen-ånd

Både Dyrø og Martinsen poengterer at man på ingen måte trenger å være en ekspert på alle temaene man skriver om. Men trenger bare å henvise til relevante og etterrettelige kilder.

- Jeg har ingen doktorgrad, har ikke sittet tusen år på skolebenken. Men klarer du å sette opp din egen facebookprofil, klarer du å skrive på Wikipedia. Det er ikke vanskelig, sier Dyrø.

- Dessuten skrives artiklene i fellesskap med andre. Trenger man hjelp til å finne flere kilder, kan andre bidra. Man trenger ikke være ekspert, så lenge man har belegg for det man skriver. Den tekniske biten blir omtrent som å redigere et dokument i word, sier Jorid Martinsen.

- Jeg endrer ofte i tekster som er for tungt skrevet. Bytter ut vitenskapelig sjargong med andre ord, slik at også elever i ungdomsskolen kan forstå. Andre ganger skriver jeg fordi jeg synes artikkelen er for tynn, eller bør korrigeres. Hvis jeg lurer på noe, antar jeg at andre gjør det samme. Så da får jeg bidra med mitt, i en slags Gerhardsen-ånd, sier hun.

Jorid Martinsen liker tankegangen.

- Her har man mulighet til å endre på hvem som skriver historien, og hvordan. Kvinner burde bruke den! sier hun.