Kultur
«Onkel Jens»: Kulturkollisjon i kollektivet
«Onkel Jens» er en sjarmerende dramakomedie om kulturkollisjoner, kulturell identitet og plagsomme slektninger,
Et uventet besøk skaper høye bølger i kollektivet i Brwa Vahabpours film «Onkel Jens».
Norsk Filmdistribusjon
Norsk-kurdiske Brwa Vahabpour har tidligere sanket flere internasjonale filmpriser for sine kortfilmer «Gjeteren» (2018) og «Silence» (2020), men det vakte fortsatt en del oppsikt at hans langfilmdebut «Onkel Jens» ble plukket ut til konkurranseprogrammet på en av de største filmfestivalene i USA: South by Southwest i Texas. Etter verdenspremieren der åpnet «Onkel Jens» nylig Kosmorama-festivalen i Trondheim med stor suksess, før filmen nå får ordinær kinopremiere.
«Onkel Jens» finner en bra balanse mellom lun humor og seriøs utforskning av kompliserte temaer. Som hvor lenge man bør tolerere uønskede langbesøk fra slektninger. En regnfull sommernatt på Tøyen får plutselig norsklæreren Akam (Peiman Azizpour) uventet besøk av sin kurdiske onkel Khdr (Hamza Agooshi), som har ankommet helt fra Iran med trillekoffert og et sammenrullet gulvteppe. De har ikke sett hverandre siden Akam var en liten guttunge, men onkelen tar det som en selvfølge at han kan flytte inn «noen dager». Som onkelen understreker «det spiller ingen rolle hva man vil, sånn er kulturen vår».
Les også: «Rekviem for Selina» er en besvart seriekomedie om en rosablogger
