Nader Khademi og Mattis Herman Nyquist kommer lett i prat med beboere ved Tåsenhjemmet. De lytter og lærer når de skal forberede seg til rollene sine.

Om omsorgen og om sorgen

Virkeligheten overgår alt, mener regissørduoen Toril Goksøyr og Camilla Martens. Derfor har de sendt skuespillerne som skal være med i stykket «OMsorg» på Nationaltheatret ut til sykehjem for å forberede seg til rollene.

Når Goksøyr og Martens lager teater er det basert på virkeligheten. I 2011 gjorde de suksess med stykket «Foreldre­møtet» på Nationaltheatret, basert på intervjuer med foreldre og barnehagepersonell. Nå er det stykket «OMsorg», som har premiere i oktober, som står for tur. For å forberede skuespillerne, sendte de dem like godt ut til sykehjem.

Dagsavisen møter skuespillerne Mattis Herman Nyquist og Nader Khademi på Tåsenhjemmet etter deres andre dag ved sykehjemmet.

- Vi skulle på en leseprøve, og så fikk vi beskjed om at vi skulle hit i noen dager. Her har vi sittet som ydmyke lyttere og lært mye, sier Nyquist. Han har selv kun vært på sykehjem som besøkende. Khademi har jobbet på sykehjem et par dager da han var yngre.

 

- Helt spesiell jobb

En av dem som har loset skuespillerne rundt er Bertha Sofie Østtveit. Hun forteller at dem som jobber her, jobber mye med miljøbehandling.

- Dette er en helt spesiell jobb. Man blir veldig glad i beboerne. Det er ingen som er like, men de trenger oss. Vi jobber for at de skal ha det så bra de kan, og vi hjelper dem med å ha rene, fine klær på seg, som de hadde ønsket hvis de kunne valgt klærne selv, sier hun.

- For meg så virker det som om det er en ro og en godhet her. Folk blir glade når man hilser på, og i løpet av fire timer her, så jeg flere som begynte å danse spontant. Jeg tror det vi kan få med oss herfra er å se hvordan man snakker med hverandre, hvilke relasjoner som oppstår, og rett og slett forsøke å kapsle inn det naturlige, sier Nyquist.

 

Virkeligheten

Goksøyr og Martens sitt stykke handler om omsorg, ikke bare ved et sykehjem, men også omsorgen voksne barn gir sine foreldre. Stykkets tittel spiller på en dobbeltbetydning: Omsorg er tema, men ordet kan også deles til «om» og «sorg». Vi møter tre søsken som har mistet moren sin. Stykket starter på et sykehjem, der en av søsknene arbeider. Publikum sitter på et amfi fire meter over bakken, slik at de kan se avdelingen og alt som foregår der i fugleperspektiv.

Alt materialet stykket baserer seg på, er dokumentarisk.

- Målet er alltid å skildre det vi opplever som virkelig. Men så finnes det jo like mange virkeligheter som det finnes mennesker. Min virkelighet er ikke den samme som din. Det eksisterer en annen virkelighet for pårørende enn for ham som blir skiftet på. Eller for sykepleieren som akkurat har funnet fram håndklær til stell, sier Martens.

- Hvorfor er dere så opptatt av virkeligheten?

- Å ta utgangspunkt i noe som faktisk har skjedd, gjør at vi kan få fortalt en historie som har å gjøre med vår egen hverdag, og det vanlige livet som vi holder på med alle sammen. Men faktisk må man ofte dempe den situasjonen man arbeider med å rekonstruere fordi den blir for teatral når den plasseres på en scene, sier Goksøyr. På et tidspunkt i stykket har de også gjort plass til den uforutsigbare virkeligheten.

- Vi vet ikke helt hva som vil skje fordi vi gir publikum en mulighet til å formidle sine egne erfaringer. Hvis de vil, selvfølgelig, sier Goksøyr.

 

Omsorgen

Goksøyr og Martens har brukt mye tid på å undersøke omsorgen i sykehjem.

- Hva har dere lært?

- Det må være hvor mye kjærlighet som faktisk finnes i den offentlige omsorgen, som vi gjerne ser på som ganske instrumentell. Når vi har intervjuet folk så ser vi hvor dramatiske folks liv er. Vi kunne laget mange stykker av dette, sier Goksøyr.

- Det er mange som sikkert vil kunne kjenne seg igjen. Alle er noens barn. Alle har hatt foreldre. Og det er vi i ferd med å undersøke, hvordan vi tar vare på hverandre, med kjærlighet, ømhet og avsky, sier Martens.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

 

Goksøyr & Martens

Ble etablert som et performanceprosjekt i 1997 av Toril Goksøyr og Camilla Martens.

De gikk ut av Statens Kunstakademi 
i 2001, og har siden det produsert en rekke performancer for teaterscener 
og kunstgallerier, nasjonalt og internasjonalt. I 2007 var de en del 
av Venezia-biennalen.

Duoen har hatt flere oppsetninger 
på Nationaltheatret: Biografi (2002), Askepott (2004), Villanden (2006), Ønskekonsert (2008), Salong (2009) 
og Foreldremøte (2011).

De tar i bruk dokumentariske 
virkemidler, og i «OMsorg» har de basert seg på intervjuer med både skuespillerne i stykket, men også ansatte i kommunale sykehjem.

Stykket har urpremiere 24. oktober 
på Bakscenen.

Kilde: g-m.as, nationaltheatret.no

Goksøyr & Martens