Kultur

Olin forsvarer barna

– Statsråder har gått av for atskillig mindre alvorlige saker enn justisminister Anders Anundsen sin håndtering av asylbarn-utsendelsene, sier Margreth Olin.

Av Nils Olav Sæverås

TROMSØ (Dagsavisen): Margreth Olins engasjement for asylsøkere har ikke tatt pause selv om hun nå som filmskaper konsentrerer seg om et annet felt. Noe overraskende er nemlig temaet for hennes kommende kinofilm, Snåsamannen Joralf Gjerstad. Men veien til Snåsamannen gikk likevel via asylsøkerne.

– Jeg hadde et ønske i lang tid om å portrettere Joralf Gjerstad. Filmen har arbeidstittelen «God» fordi jeg mener at han står for godhet. Jeg trengte å utforske dybden i godhet nå, fordi jeg måtte ha en motvekt i forhold til møtene med utsatte ungdommer som er fratatt håp.

Opprørt

Samtidig som hun presenterte klipp fra «God» under filmfestivalen i Tromsø, så er også asylpolitikk på dagsorden igjen. Det har blitt kjent at lengeværende asylbarn har blitt sendt ut i større omfang enn forutsatt, for å innfri regjeringens mål om antall utsendelser.

– Jeg har ikke selv noen filmplaner når det gjelder asylpolitikk nå, og den situasjonen som er nå krever uansett oppmerksomhet fra  media som kan få ut sitt budskap raskere enn det en filmskaper kan. Men jeg er selvsagt opprørt. Vi står overfor en skandale og justisminister Anders Anundsen er langt på overtid i forhold til å komme med svar om hva som faktisk skjer. Dersom det viser seg at noen har blitt feilaktig sendt ut av landet, er det klart at disse må hentes hjem, sier Olin til Dagsavisen.

Det var ikke bare arbeidet med filmen «De andre», om mindreårige asylsøkere, som fikk Margreth Olin til å ønske å utforske godhet. Oppfølgingen av noen noen av de medvirkende i filmen bidro til det samme.

– Jeg føler et ansvar for å følge opp de som medvirker filmene mine. En av dem er nå i Hellas, og i den forbindelse opplevde jeg fengselsforhold som jeg oppfatter som middelalderske. På vei derfra bestemte jeg meg for at jeg ville gjøre noe annet og at jeg ville realisere filmen om Joralf Gjerstad.

En av forutsetningene fra Margreth Olin i forkant av filmen, var at hun fikk være tilstede i behandlingssituasjoner. Dermed fikk hun Joralf Gjerstad, også kjent som Snåsamannen, til å ta imot 22 personer til behandling, til tross for at han nå har trukket seg tilbake og ikke tar imot lenger. Det har også sammenheng med at han nå er 89 år og befinner seg på sykehjem etter et beinbrudd.

– For meg var det en forutsetning å kunne se og dokumentere det som skjer i møtet mellom ham og «pasienten», fordi jeg ville vise en side ved ham som aldri har vært vist før.

Medmenneske

Hun ser selv ikke på Joralf Gjerstad som en del av alternativbevegelsen.

– Han kaller seg ikke «healer», han mener at  betegnelsen er helt feil. Han kaller seg medmenneske, og han mener at mye av det han gjør like gjerne kan gjøres av et familiemedlem eller noen annen som står den som trenger det nær. Han går selv til legen når han trenger det, og han oppfordrer folk til å søke medisinsk hjelp når det er den typen problemer de har.

Klippet som ble vist i går er en uredigert scene som ikke nødvendigvis vil ha helt samme form i den ferdige filmen. I klippet er det en 11 år gammel jente som kommer til Joralf Gjerstad med låsninger i nakken, og hvor det er de omtalte «varme hendene» som er en del av metoden, i tillegg til samtale.

Margreth Olin vil foreløpig ikke si noe om hvorvidt hun selv opplevde helbredende virkninger av Joralf Gjerstads behandlinger.

– Jeg kan i alle fall si at jeg opplevde en voldsom tilstedeværelse. Hvorvidt jeg også kunne oppleve det som helbredelse, vil jeg ikke si noe om før eventuelt filmen er ferdig, sier hun.

Mer fra Dagsavisen