– Det er jo rare greier jeg lager

– Det har vært veldig fint å endelig å få god respons i Norge.

Det sier Tuva Hellum Marschhäuser, som går under artistnavnet Tuvaband. Hun åpner samtalen med å beklage for at hjernen hennes går litt tregt denne dagen. Hun har hatt releasefest for det nyeste albumet, «New Orders», det fjerde albumet så langt.

Marschhäuser beskriver følelsen av å dele sitt nye verk med omverden som «et stort pust ut».

– Jeg har ventet lenge på å få gi det ut, sier hun.

Albumet skrev hun under pandemien, da hun bodde i Berlin. Og selv om nedstengninger, tiltak og smittevern sitter som et slags traumatisk minne hos mange av oss, valgte Marschhäuser å gi en positiv klang til musikken som ble skapt da det meste egentlig sto helt stille.

– På den tiden hadde jeg mye tanker om fremtiden, og datiden, og tenkte at vi kanskje kunne få noe positivt ut av pandemien. Nå har vi sett mange land sette alt på vent, på tross av de økonomiske konsekvensene det ga, fordi det var en krise. Kanskje vi kan gjøre det med andre kriser også? Som miljøkrisen, eller andre store verdensproblemer, sier hun.

«Resultatet er oppløftende og optimistisk musikk, som singelen «Something Good»», skrev Dagsavisens anmelder om albumet.

De første lydene

Marschhäuser har selv komponert, produsert, mikset, spilt inn og spilt alle instrumentene utenom trommer (Kenneth Ishak) og trombone (Andreas Rotevatn). Trommer og trombone arrangerte hun på forhånd igjennom programmering, og har i tillegg beholdt deler av dette sammen med de organiske instrumentene.

– Jeg ville prøve litt andre instrumenter denne gangen, og måtte finne ut hvordan man programmerer de virtuelt, sier hun.

Det hele var ganske nytt. Trommene tegnet hun inn i et dataprogram, byttet ut lydene med opptak fra sitt forrige album, og fikk Kenneth Ishak til å spille det inn.

Å jobbe med albumet har vært en lang prosess, forklarer Marschhäuser, som har en spesiell metode.

– Jeg spiller inn parallelt med at jeg lager sangene, fra første skisse. For å finne ut hva som funker må jeg spille det inn.

I begynnelsen tenker hun alltid at det meste skal byttes ut. Men erfaringen viser at mye av det første hun spiller inn får sin plass i albumet.

– Det som skjer spontant kan ofte høres mer ekte ut enn det som spilles inn helt ferdig og perfekt, sier hun.

[ Pop uke 3: Oppbyggelige sanger fra et destruktivt forhold  ]

En misforstått spøk

Tuvaband er en kritikerrost artist med en stor internasjonal profil, som til dags dato har over 40 millioner avspillinger på Spotify. Marschhäuser har tidligere fått en Spellemannsnominasjon for albumet «I Entered The Void», mens låten «Irreversible» ble remikset av dub-pioneren Lee Scratch Perry.

Tuvaband er, til tross for navnet, et soloprosjekt. Navnet lagde hun på spøk, da hun ikke turte å spille foran folk og satt inne på rommet sitt og lagde musikk, uten noe band.

Men spøken ble et stort prosjekt med internasjonal suksess.

– I begynnelsen av karrieren min fikk jeg beskjed om at det ikke var et taktisk navn, at det kunne gjøre det vanskeligere å slå gjennom. Jeg prøvde å understreke at det var ment som en spøk, og sto på mitt, men i ettertid kan jeg kanskje se at et annet navn kunne gjort ting enklere for meg.

Hun ler, men hun angrer ikke.

– Det er ikke sånn at folk skjønner at det er tull. Det høres jo mest ut som et videregåendeband, egentlig.

[ Et av Bob Dylans beste comeback (+) ]

Hjemmemekka

Marschhäuser har alltid likt å ha kontroll, og vet godt hva hun vil med sitt musikalske prosjekt. Fra hun ga ut sin første singel til nå, har hun stadig utfordret seg selv til å gjøre mer og mer på egen hånd, og kastet seg på nye prosjekter.

– Denne gangen tenkte jeg at det hadde vært gøy å mikse alt selv, også det tekniske, for å få akkurat det resultatet jeg ønsker meg.

Hun har alltid en tydelig idé før hun begynner på et album, og mens hun jobber med det.

– Det er sikkert flere ting som rent objektivt kunne vært bedre dersom noen proffe folk hadde hjulpet meg, men det finnes så mye flink og perfekt musikk der ute, og det trengte ikke dette albumet å være, sier hun.

Alt selvstendighetsarbeidet har gjort henne ekstra takknemlig for google. Der fikk hun svar på det meste.

– Jeg skjønner at det høres kjedelig ut å sitte i et halvt år og jobbe med ting man ikke kan, men så gir det så mye mestring at det gir mening å fortsette. Jeg har flere ganger tenkt; wow, fikk jeg til det her?

[ En rebell av sin generasjon (+) ]

Egne hindringer

Marschhüser har tidligere lagt en del føringer for seg selv når hun jobber: Nei, hun må ikke høres for klissete ut, ikke for søt, og heller ikke for kommersiell.

– Nå har jeg laget en del album, så denne gangen ville jeg prøve å gjøre det som føltes riktig, det jeg hadde behov for.

Kanskje det blir litt klissete, da, tenkte hun. Men det fikk bare være.

Føringer og uskrevne regler har tidligere hindret henne i å utfolde seg helt.

– Jeg var redd for å høres klissete ut hvis jeg sang for mye fra hjertet og ga alt. Kanskje har jeg alltid vært redd for å høres kommersiell ut.

Men de gangene hun har vist prosjekter til andre, prosjekter hvor hun har vært redd for at hun har bomma, og havnet i et slikt kommersielt spor hun har frykta, har andre hørt det motsatte.

– Det er jo rare greier jeg lager.

Hun ler på andre enden av telefonen. Marschhäuser har gjennom arbeidet med albumet blitt kjent med sider ved seg selv som hun ikke visste fantes.

– Man blir litt rar av å sitte så mye inne alene i så mange timer. Man pusher noen menneskelige grenser, som jeg ikke nødvendigvis tror er sunt i lengden. Jeg har ikke planer om å sitte så intenst med neste album. Da skal jeg ta meg bedre tid og mer fri.

Men å jobbe selvstendig, ga mersmak. Det vil hun fortsette med, vel viten om at det vil gå raskere fremover.

– Nå kan jeg mye av det fra før, så jeg slipper nok å sitte et halvt år og kun jobbe teknisk igjen, sier hun.

[ 50 år siden «Norsktoppen» startet (+) ]

Flytte grensene

Marschhäuser er allerede i gang med sitt femte album, og prøver igjen å tenke nytt.

– Jeg er ikke så opptatt av å ha et «dette er Tuvaband»-stempel. Den grensen tenker jeg kan flyttes litt, sier hun.

Til høsten skal hun på turné i både Norge og Europa, samt gi ut album med det canadiske bandet «New Age Doom».

– Det er så mange forskjellige musikere som medvirker i det albumet, for eksempel noen som spilte på David Bowie sitt album «Blackstar».

Hun beskriver musikken på samarbeidsalbumet som ganske annerledes enn musikken hun vanligvis jobber med.

– Det er en slags blanding av noise, metall, dub, jazz og kanskje litt orientalskinspirert. Nei, jeg vet ikke helt hva det er, jeg. Det blir spennende!

Hennes største høydepunkt så langt i karrieren, sier hun selv er da hun turnerte rundt i Tyskland og kunne se at folk faktisk hadde hørt musikken hennes.

Mye kan tyde på at Marschhäuser kan få lignende opplevelser i 2023.

[ Denne teaterbragden av og med Mimmi Tamba har umiddelbar klassikerstatus ]

[ – Jeg måtte dykke ned i meg selv og finne mine indre demoner ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen