«Norsktoppen» kom i stand etter mange års påtrykk fra artistene og musikkbransjen. «Svensktoppen» hadde vært en stor suksess i Sverige siden 1962, også i de delene av Norge som fikk inn programmet. En plateserie med norske artister som sang de svenske sangene, på svensk, hadde gjort det svært bra her i landet. Dette var jo absurd, og mange mente at det hadde vært en fordel om norsk musikk fikk den samme sjansen. NRK var ikke interesserte.
Den ble riktignok sendt en tidlig utgave av «Norsktoppen» i desember 1966. Det ble med ett program. Ikke mange av de nye popgruppene sang på norsk i 1966, og programmet fikk et gammelmodig preg. Men ungdomsidolene The Pussycats gikk til topps med instrumentallåten «Regrets», fra deres andre album.
[ 1973: 50-årsjubileum for mange av de største i popmusikken ]
I 1973 var Rolf Kirkvaag blitt ansvarlig for radiounderholdningen, og ga klarsignal til et nytt program.
– Jeg tror de fleste vil bli overrasket over hvor høy kvalitet det er i den norske platebransjen egentlig, om den får skikkelige arbeidsoppgaver, og muligheten til å yte sitt absolutt beste, sa Kirkvaag til Arbeiderbladet.
20. januar 1973 gikk det første programmet på lufta. Hovedregelen var klar: Sangene skulle ha norsk tekst, eller være instrumentallåter. Utenlandske melodier var greit. Men ikke utenlandsk produksjon. Den aller mest solgte singelplata i Norge i de første månedene med «Norsktoppen» var «Du og jeg og vi to» med Wenche Myhre, men den var spilt inn i Tyskland, og fikk ikke være med. Platene ble valgt ut av en fagjury, etter et omstendelig system. Den endelige rekkefølgen ble avgjort av utvalgte familier rundt i landet. Vi ser det på resultatlistene – dette er bred, familievennlig musikk.
Programleder for «Norsktoppen» ble den erfarne NRK-profilen Jon Anders Helseth. Han valgte «Fanitullen» med Christiania Fusel & Blaagress som kjenningsmelodi. Den første topplasseringen gikk til den nye farsotten «Balladen om Morgan Kane», med Ben E. Castle som det sto på plata, men som alle visste var sunget av svenske Benny Borg. På andre plass kom en sang som også har overlevd de 50 årene som har gått siden: «En sommer er over» med Kirsti Sparboe. Dobbeltseieren til ekteparet Sparboe/Borg gikk ikke helt upåaktet hen i pressen. Etter tre uker på toppen måtte «Morgan Kane» vike plassen for «Fanitullen», som allerede hadde fått ekstra god eksponering som kjenningsmelodi.
«Norsktoppen» fikk umiddelbar påvirkning på platemarkedet med samleplata «Norsk på topp», som inneholdt noen av de største suksessene fra de første ukene, med Benny Borg, Kirsti Sparboe, «Titten Tei André von Drei» med Birgit Strøm, og her var det heller ingen regel som utelukket «Du og jeg og vi to» med Wenche Myhre. «Norsk på topp» var den mest solgte LPen i Norge våren 1973, og sørget for at «Dark Side Of The Moon» med Pink Floyd måtte nøye seg med en 2. plass her i landet.
[ De gikk fra engelsk til norsk: Oversatte hitlåter ble en egen industri ]
I april kom de første topplasseringene for en type utgivelser som skulle bli velkjente innslag på «Norsktoppen»: «Landevei» og «Solen skinner alltid der du helst vil være» med Stein Ingebrigtsen var norske oversettelser av «It Never Rains In Southern California» av Albert Hammond og «Take Me Home Country Roads» med John Denver, som hadde vært internasjonale hits. Denne enkle fremgangsmåten ble en industri, og satte sitt preg på programmet.
Inger Lise Rypdal gjorde det stort med fem uker på førsteplass med «I mitt liv», den spanske Eurovision-toeren «Eres Tu» med Mocedades. Hennes oppfølgere med «En spennende dag for Josefine» og «Nyforelsket 70 år» var derimot begge originalsanger av Benny Borg. I tillegg til disse tre ble det i løpet av de to første årene med «Norsktoppen» også førsteplasser for Inger Lise Rypdal med «Regn» (José Felicianos «Rain») og duetten med Stein Ingebrigtsen i «Ha det bra vi sees i morgen» (Dions «Sandy»). De neste to årene var hun på topp enda seks ganger til.
Tekstene på «Norsktoppen» måtte altså være på norsk, men det var ikke så farlig hvor musikken kom fra. At norske melodier visstnok fikk tilleggspoeng i utregningen var ikke så godt kjent. Alle oversettelsene av de siste store hitlåtene fra utlandet fortonte seg som urettferdige for oss som var unge og opprørske tilhengere av den nye norske rocken. De nye rockegruppene sang nemlig på engelsk.
Det skulle de kanskje ikke ha gjort, for det var ingen av dem som klarte å gjøre inntrykk i utlandet, og de gikk glipp av mye oppmerksomhet her hjemme. Et språklig unntak var Saft, men de gjorde det ikke så stort på «Norsktoppen» de heller, selv om «Fjøsvise», «Søv du» og «Vatn og ved» fikk noen uker et stykke nede på lista. Åge Aleksandersens «Langt igjen til Royal Albert Hall» gjorde det brukbart med åtte uker sånn midt-på treet, men da hans gruppe Prudence gikk over til norske tekster fikk de bare et par programmer med beskjedne plasseringer for «Æ e trønder æ».
Det var noen andre progressive elementer på «Norsktoppen» også: «Spelmannen» med Eddy Zoltans Orkester var den aller beste. Vi like også den radikale storbandsrocken til Undertakers Circus, folkrocken til Folque, flotte «Cecilie» med gruppa Erter Kjøtt & Flesk, og vi fikk et første med samisk musikk, med Tanabreddenes Ungdom i «Boares mu’ito».
I 1974 kom New Jordal Swingers, og ble blant de mest utholdende navnene på «Norsktoppen». De hadde 26 sanger inne på lista i årenes løp, som til sammen lå på førsteplassen i 52 uker. I den andre enden av spekteret kom en rekke artister jeg nok ikke var like begeistret for den den gangen, men jeg hadde heller ikke vondt av å bli presentert for fløytisten Egil Storbekken, felespilleren Sven Nyhus og trekkspilltonene fra Oddvar Nygårds Kvartett.
Gammel og ny visesang hadde mange gode år i begynnelsen. Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Finn Kalvik og Øystein Sunde kom igjen og igjen. Førstnevnte spesielt med «Barn av regnbuen», men han gjorde det også bra med ensemblet bak albumet «På stengrunn», med tekster av Rudolf Nilsen. Herfra kom Lillebjørns «Gategutt», men også «Jeg hadde tenkt» med Kari Svendsen og Jon Arne Corell og «En sørgelig vise» (bedre kjent som «I sekretariatet…») med Lars Klevstrand.
[ PÅ TV: Tett på Lillebjørn Nilsens liv, viser og hemmeligheter ]
Også visesangen kunne være variert innenfor sine egne rammer. Til å begynne med var det alt fra Alf Prøysens «Næsning på Hamarmart’n» med Nora Brockstedt, og Erik Byes hyllest «Alf», til de nye samfunnskommenterende «Våre små søsken» med Tore Magnus Petterson og «Mandag morra blues» med Stein Ove Berg. Tobben og Ero lagde god visepop av diktene til flere av de store fra litteraturhistorien. Gruppa Snu hadde en mer humoristisk tilnærming til sjangeren. Ei vise mange husker med glede er «I Lover’s Lane» med Hege Tunaal, tekst og musikk av Hartvig Kiran, som gikk helt til topps i april 1973, og som neppe hadde blitt kjent uten dette radioprogrammet.
Bare barnestjerner og religiøse sanger med forkynnende innhold var ekskludert fra «Norsktoppen». Politiske sanger fikk et visst innpass, men det ble bare ei uke på lista i 1974, på sisteplass, for Radka Toneff og «Hvite Enker» fra teaterforestillingen «Pendlerne». Vømmøl Spelemannslag gjorde derimot den radikale visesangen stueren. Fra de kom inn på lista i april 1974 var de ikke ute igjen før i november 1975.
Mens jeg har skrevet denne saken har jeg hørt på spillelista «Norsktoppen 1973 – 1979» på Tidal, med 630 låter i 31 timer. Jeg har bare rukket over de første seks timene, men ble minnet om det nesten uendelig store mangfoldet på «Norsktoppen». Riktignok bare unntaksvik med plater i samme gate som den nye musikken jeg ellers var opptatt av den gangen. Det er nok denne første tida med «Norsktoppen» som satte sterkest spor. Etter hvert ble kringkastingsmonopolet opphevet, det ble stadig mer populærmusikk i NRK også, og det var så mye annet å høre på.
Fra 1986 ble engelske tekster tillatt på «Norsktoppen», til store protester fra det etablerte «norsk på norsk»-miljøet. «Norsktoppen» fikk 35 år på lufta i NRK. Da programmet skulle legges ned i 2008 stilte Fremskrittspartiet spørsmål i Stortinget, og kultminister Trond Giske svarte at NRK måtte gjøre sine egne prioriteringer uten politisk innblanding. Han fullførte med en vri på velkjente verselinjer inspirert av «Balladen om Morgan Kane»: «Født i NRK i 1973/et program som ganske raskt ble en suksess/norsk musikk slet i en hard virkelighet/et program med sjel gav den en mulighet/Norsktoppen var dets navn».
[ Alle de mest spilte norske sangene i 2022 har norske tekster ]
I årene som har gått siden har det gått litt opp og ned for norske sanger sunget på norsk. I 2022 var alle de mest spilte norske på strømmetjenestene framført på norsk. Åtte av ni norske artister som opptrådtre i Oslo Spektrum i høst sang på norsk. Seks av sju som nå er med i «Hver gang vi møtes» også. I 2023 klarer norske sanger på norsk seg utmerket uten et eget radioprogram.
Opplysningene om plasseringene på Norsktoppen er hentet fra nettstedet musikalske.net, som har oversikt over alle listene fra 1973 til 2008.
