Glødende Lava: Et oppgjør med gamle fordommer

Da Lava spilte seg opp på 80-tallet var gruppa motsatsen til den kompromissløse nye rocken, med sin delikat produserte vellyd fra noen av Norges flinkeste musikere. De måtte alltid forsvare seg for sine profesjonelle holdninger, og ble av mange regnet som «gamle», selv om medlemmene var yngre enn de i The Aller Værste, Kjøtt og De Press. Lava har likevel holdt på med å holde på. Snart kommer en boks med alle deres ti studioalbum – inkludert det helt nye som blir titulert med romertall «X». Gruppa spilte på åpningskvelden på Rockefeller i 1986, og søndag 15. januar er de tilbake, men for siste gang med Per Hillestad i rekkene.

Lava startet i 1977, i Årdal i Sogn og Fjordane, der gitaristen Svein Dag Hauge var musikklærer. En av elevene på skolen var trommeslageren Per Hillestad. Sammen med tre andre lokale musikere ble de den første utgaven av Lava, og ga ut et første album i 1980.– Jeg var veldig inspirert av amerikansk vestkystmusikk, Larry Carlton, Lee Ritenour og Robben Ford. Det var ikke så mange som gjorde sånt i Norge, sa Hauge da jeg snakket med ham i 2016. – Det kunne virke som det var en tilsynelatende død musikkform, helt uten initiativ eller det aktuelle engasjementet vi opplever i andre musikkformer, men nå er den på rett vei, sa han i et intervju med Jostein Pedersen i Nye Takter i 1981.

[ D'Sound feirer 25 år siden deres første album. Vi ber om unnskyldning for den første anmeldelsen. ]

Hauge flyttet tilbake til Oslo, tok med seg Hillestad og dannet et nytt Lava med Marius Müller på gitar, Rolf Graf (bass), Geir Langslet og Per Kolstad (begge tangenter), Sigurd Køhn (saksofon) og en rekke gjestevokalister. Blant dem Sidsel Endresen, som den gangen også var popstjerne med de beslektede Jon Eberson Group. De hadde vurdert å ta med Olav Stedje som hovedvokalist. Han sang på debutalbumet, men de ble enige om at han passet best som soloartist, med Lava som bandet hans. En liten stund turnerte de faktisk sammen som Olava.

Marius Müller sluttet etter albumet «Cruisin» i 1981, men rakk å introdusere Egil Eldøen, som ble fast sanger i Lava fra og med albumet «Prime Time» i 1982. Den strøkne vellyden til Lava, i tillegg til at de spilte på svært mange svært populære hitlåter med andre artister, gjorde dem til et omdiskutert band i norsk pop. Det var veldig enten-eller den gangen, og frontene var harde. Medlemmene i Lava var med på en rekke plater med andre artister. Med Jahn Teigen, Dollie, Trond Granlunds bestselger «Pleasant Surprise», juleplata til Sissel Kyrkjebø som solgte en halv million eksemplar, «Svake mennesker» med Jannicke, «Har en drøm» med Jørn Hoel, «Tenke sjæl» med Trond Viggo – hele veien var det Lava som spilte. Igjen var det langt fra alle som var imponert.

[ Marius Müller - til minne om han du veit ]

– Det er sånn at er vi med, så holder det ikke for musikkpressen, da er det dårlig samme faen hva det er for noe. Kanskje er det dårlig, men da er det jo rart at det bare er de som synes det, sa Svein Dag Hauge til Kurt Hanssen i Nye Takter i 1985. Like etter gjorde jeg selv et intervju med Rolf Graf, som synlig forulempet satte denne konflikten på spissen:

– Folk ser så snevert på dette. Mye kommer av at plateselskapene mangler fantasi. Det var sånn at vi spilte på noen plater som gjorde det bra. Og når noe gjør det bra vil helst plateselskapene gjøre det samme en gang til. Når Lava spilte gikk alt unna greit og kvikt. Og når de kommer der med tusenlappene kan du bare være så tøff du vil, men du tar jobben du også. Det er mange som sier at det er så-og-så enkelt det vi gjør, men jeg kunne ha lyst til å ta dem med i studio og kjøre dem litt en dag. Da skulle vi avklart noen misforståelser.

– Jeg tror at stadig flere har begynt å drite i hva andre sier, og hører med egne ører i stedet, Sjøl har jeg blitt dradd med i operaen fra jeg var åtte år, og jeg har alltid hørt på folkemusikktimen i NRK, fordi bestefaren min (Rolf Myklebust, red.anm.) lagde den i 30 år. Jeg har lært å få respekt for den musikken andre lager, fortalte Rolf Graf den gangen. Jeg håper og tror at jeg tok et lite oppgjør med meg selv på veien tilbake til skrivemaskinen.

[ Et nytt og bedre liv: I 1980 kom punken omsider til Norge  ]

Lava lå godt plassert på salgslistene med sine egne album gjennom hele 80-tallet. På albumet «Fire» fra 1984, i sin tid Spellemann-belønnet i popklassen, kom Randy Crawford inn som gjestevokalist og sang «You» med Lava. Hun hadde først hørt gruppa etter et norgesbesøk med Crusaders, og ble senere anbefalt å bruke dem som band på en Skandinavia-turne i 1983. Dette gikk så fint at de dro videre sammen ut i verden. Et lite sus av soulkontraster her: Crawford turnerte altså med Lava samme år som Womack & Womack skrev sangene på «Nightline»-albumet hennes. Og mange år senere spilte hun inn Rolf Grafs «Shine» på et annet av sine egne album.

På 90-tallet kom albumene til Lava sjeldnere. Nye musikere tok opp konkurransen om de beste studiojobbene. Sigurd Køhn omkom i tsunamien i Thailand i 2004, og Rolf Graf døde i 2013. Men Lava har spilt videre, med Kåre Kolve på saksofon, Frode Mangen på keyboards og Johnny Sjo på bass. – Jeg har innsett at mye vi selv ikke var så interesserte i den gangen er bra likevel. Så har kanskje noen av dem som hatet oss innsett at det var substans hos oss også. Jeg blir ydmyk av at folk ennå hører på oss, Det viser vel at vi hadde noe, trodde Svein Dag Hauge. Det kunne han trygt si.

[  Den største punklegenden melder seg på Eurovision ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Jeff Beck er død - en av de største legendene fra britisk rock ]