– Før jeg gikk på scenen på Rådhusplassen sa jeg til de jeg jobbet med: «Dere har ikke engang sett meg live, tør dere virkelig å sende meg ut på den scenen her?» sier Synne Vorkinn (23), kjent under artistnavnet Synne Vo.
Ifjor ble Vorkinn nominert til Årets nykommer på P3 Gull. Hun er en av låtskriverne bak vinneren av Årets låt på Spellemann i fjor, «Smilet i ditt eget speil» av Chris Holsten. For tiden ligger hun på norske topplister med sin siste låt «Lykke te». De siste ukene har hun opptrådt landet rundt under den store VG-lista-turneen, og forteller om å gå på scenen foran et fullsatt Rådhusplassen tidligere i sommer:
– Det var overveldende! Plutselig sto jeg på en stor scene foran et folkehav, og publikum sang jo med på låtene! Jeg tenkte, Har dere hørt denne låta? Kan dere teksten? Jeg har jo sett tallene på Spotify, men det er veldig vanskelig å forstå hva de faktisk betyr, sier Vorkinn om opplevelsen av å spille på VG-lista.
Torader og Norske Talenter
Til tross for å vokse opp i barnekor og med torader i hendene hadde jenta fra Gudbrandsdalen, som i dag seiler høyt på norske topplister, ikke sett for seg en karriere innenfor musikk.
Organisten i barnekoret i Lesja fulgte henne overalt, også til Norske Talenter da hun var 11 år med gruppen «The First Step». Han var den eneste hun visste om i bygda si som levde av musikken. Det føltes fjernt for henne å leve på den måten.
– Jeg hadde jo en popstjernedrøm som mange andre, innrømmer hun.
– Du har også koblet SingStar-mikrofonen til en gitarforsterker på rommet, sier du?
– Ja, det er dritbra. Absolutt!
---
SYNNE VORKINN (23)
Født i 1998. Vokst opp på Lesja i Gudbrandsdalen. Bosatt i Oslo.
Studert musikkproduksjon og låtskriving ved LIMPI i Lillehammer.
Debuterte i 2018 med sangen «Lær meg å leve».
Aktuell på VG-lista i sommer med låten «Lykke te» (2022).
---
Banket på alle dører
Når Vorkinn ble eldre hadde hun egentlig lagt musikken på hylla. Medisin sto for tur. Til slutt var det morens råd som fikk henne til å gi musikken en sjans. På Trøndertun folkehøgskole møtte hun mange som hadde høye ambisjoner om å leve av musikken.
– Det har forsvinnende lite å si om jeg jobber 45 eller 44 år, ett år fra eller til, sa moren min til meg.
[ Oslos dyreste tomt har blitt gratis kulturscene for nykommere ]
Men det stoppet ikke med Trøndertun. Året etter flyttet hun til Oslo for å forsøke og komme inn i musikkbransjen. Hun banket på alle mulige dører, men hun kom ingen vei. Da bestemte hun seg for å ta et år på LIMPI, Lillehammer Institute of Music Production and Industries. Låtskrivingen og artistprosjektet ble alvor – på norsk.
– Det er mange musikkskoler i Norge, men LIMPI skiller seg ut. Her handlet det kun om å mestre håndverket mitt: Låtskriving.
Låtskriver eller artist?
Hennes første singel «Lær meg å leve» ble listet på NRK P1. Dette ga Vorkinn en åpenbaring om at det kanskje er mulig å klare og leve av musikken. På LIMPI skrev hun likevel mest musikk for andre.
– Når jeg kom til LIMPI tenkte jeg at jeg var artist, og når jeg dro derfra tenkte jeg: Kanskje jeg bare er låtskriver?
Hun hadde mistet troen på sitt eget artistprosjekt, men en siste låt skulle hun gi ut før hun ga opp. «Ikkje tenk på meg» vant ukas låt på P3. Forespørselen om å signere med Warner Music kom, og drømmen var i live. Så kom pandemien, og Vorkinn flyttet til Oslo for å satse.
– Jeg prøver fortsatt å finne balansen mellom det å være låtskriver for andre og mitt eget artistprosjekt. Jeg skriver med Chris Holsten, Victoria Nadine, Sebastian Zalo og mange andre, samtidig som jeg utvikler mitt eget prosjekt.
Vorkinn var blant annet låtskriver på singelen som vant Spellemannprisen «Årets låt» i fjor.
– Er det vanskelig å ha rollen som både låtskriver og artist?
– Det har vært en god avveksling. Det er slitsomt å alltid gå inn i studio og skrive om eget følelsesliv. Det føles godt å kunne gå inn i studio og hjelpe andre til å sette ord på hva som skjer i deres liv.
– Har du tid til begge deler?
– Nå som mitt eget prosjekt begynner å bli større, og det er mulig å spille live, får vi se. Frem til nå har det funket veldig bra.
Ny vår for norsk musikk
Synne Vo synger nøyaktig slik hun prater: På dialekten sin fra Lesja. Hun tror hun er den første til å gjøre dette.
– Jeg nektet å være en dårlig versjon av Astrid S. Det er så mange flinke folk som synger på engelsk i Norge, så jeg måtte finne meg min egen plass.
– Tror du det hjelper deg å skrive på dialekt?
– Det hjelper masse. En ting er at det blir lettere å skille egne prosjekter fra låtskriving for andre. Noen ting er kule å si på min dialekt, andre ikke. Det gjør det enkelt å være meg selv i artisteriet, fordi det er slik jeg ville sagt det selv. Dialekten min hjelper meg til å skrive jordnært og unngå klisjeer.
[ Chris Holsten: – At folk liker det jeg gjør, gir meg motivasjon til å fortsette ]
Å synge på norsk ekskluderer et internasjonalt publikum, men dette bekymrer ikke Vorkinn. Hun er fornøyd med sitt norske publikum.
– Jeg trives veldig godt i Norge. Jeg elsker å reise rundt på lokale festivaler og bygder. Jeg gleder meg til å se alle deler av landet. I august skal jeg spille på Rakettnatt i Tromsø, og der har jeg aldri vært før!
Nye «gatekeepers»
Vorkinns reise oppover norske lister fant sted i et nedstengt samfunn hvor det ikke var mulig å opptre. Spillereglene for norske debutanter i musikkbransjen har endret seg gjennom pandemien. Man har måttet se seg om etter nye arenaer å nå frem til offentligheten på. Noe motvillig ga Vorkinn Tiktok en sjanse etter plateselskapets oppfordring. Med norske covre av engelske sanger har hun over 500.000 visninger på flere av videoene sine.
– Det kreves mer av artister i dag. Det er en ting å skape musikken, men man må også ha et tydelig artisteri på sosiale medier. Tiktok har hjulpet mange norske artister med å eksponere sin musikk. Jeg tror ikke det ville gått så fort i starten for min del om det ikke hadde vært for Tiktok.
– Liker du det?
– Jeg har et ambivalent forhold til det. I tillegg til å gå i studio, dypdykke i følelser og skrive dem om til låter, ferdigstille dem, og reise rundt omkring å spille, må man også bruke mye tid på å engasjere publikummet sitt. Jeg kan være i studio, men tankene er et annet sted: Oi, det er lenge siden jeg har postet.
– Er det veldig annerledes å være artist i dag enn for 10 år siden?
– Vel, man må nesten like flere sider av artistlivet. Det er en stor fordel hvis du synes det er artig. Man må nesten gjøre alt selv om det skal fremstå autentisk, og det er tidkrevende. Som popartist nytter det ikke å heve seg over Tiktok.
Vorkinn legger til at endringen av norsk musikkbransje flytter noe av makten fra plateselskapene til folket.
– Det kan jo være bra, og. Det er ikke lenger en eldre mann i et plateselskap som sitter og tenker: Hva vil jeg bruke penger på i dag? Nå er det folk som bestemmer hva som er bra nok.
– Er ikke Tiktok enda et maktspill, da? Hva dirigerer denne algoritmen?
– Jo, det kan man jo si. Av og til har mine ting blitt pushet der uten at jeg er klar over det. Men en ting er sikkert, hvis du legger ut noe der og du gjør det bra, så er det i hvert fall ingen som «pusher» det ned.
[ Fått en sang på hjernen? Årsaken er trolig TikTok ]
Bokstavelig talt
– Hva har formet deg som artist og låtskriver?
– Jeg vokste opp med å høre på Vamp og Odd Nordstoga på biltur. Kanskje aller viktigst, den svenske visesangeren Lisa Ekdahl. Hun har jeg et veldig spesielt forhold til. Selv om jeg også har hørt på Kygo, Astrid S og Selena Gomez føltes det alltid naturlig for meg å skrive på norsk.
Vorkinn la merke til at det var mye større tradisjon for svensk popmusikk enn norsk. Svenske popartister som Veronica Maggio og Molly Sandén inspirerer henne.
– Jeg tenkte at dette har jeg lyst til å gjøre på norsk.
Som låtskriver har amerikaneren Julia Michaels hatt stor innflytelse. Michaels skriver rett fram og bokstavelig med lite metaforer og en svært spesifikk tone.
– Låtskrivere er ofte redd for å bli for spesifikke. De tenker man ekskluderer publikum, at de ikke kan kjenne seg igjen hvis du nevner et stedsnavn. Jeg opplever at det er motsatt. Klarer man å male et tydelig nok bilde, så klarer folk å overføre det til egen betydning. Jeg skriver aldri noe i sangene mine jeg ikke kunne fortalt en venn.
Ved å beskrive opplevelser å følelser så zoomet-inn hun makter, forsøker Vorkinn å vekke tilsvarende definerte minner og følelser hos sine lyttere.
– I den siste låten min «Lykke te» åpner jeg første vers med:
«Jeg hører du ligger med noen andre, at du tok henne med deg hjem,
Synes du ikke det var litt fort, når jeg fortsatt er logget inn på Viaplay-kontoen din».
Vorkinn smiler lurt.
– Jeg fikk mail i går om at det kanskje er på tide at jeg får min egen Viaplay-konto. Alle har kanskje ikke Viaplay, men mange kan likevel kjenne seg igjen i den situasjonen. For meg er det viktig å ikke undervurdere lytterne.
Synne Vo bruker sommeren på å reise rundt på festivaler, og i høst spiller hun på Bylarm i Oslo. Utover høsten skal hun jobbe med sitt første album.
Ingen plan B
– Da blir det ikke medisinstudier med det første, da?
– Det er irriterende når folk sier, «du må ikke ha en plan B». Om jeg hadde begynt å studere nå, så betyr ikke det at jeg legger musikken på hylla. Det er mulig å være interessert i flere ting. Akkurat nå går det veldig bra med musikken, men det er aldri for sent å finne på noe nytt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!