Nye takter

Tunge riff og solskinn over Ekeberg

Tons of Rock er i gang, og de norske artistene bidrar tungt til festen på Ekebergsletta. Hedvig Mollestad, Spidergawd og Enslaved overbeviser stort på årets lengste dag.

Mastodon, Enslaved, Europe, Baroness, Spidergawd, Black Debbath. Og ikke minst Hedvig Mollestad, som i glinsende paljettkjole spilte sin trolig tyngste konsert noensinne på den sannsynligvis største scenen hun har stått på.

Det ble noen fabelaktige første timer av Tons of Rock, og ventetiden mot kveldens definitive konsert med Iron Maiden fløy raskere enn noen gitarsolo. Europe forsøkte seg med «The Final Countdown», til en jublende allsang fra 20.000 metallhoder som sikkert runget helt til Svinesund, men alle visste at kvelden ikke var over av den grunn.

Tons of Rock

Køer og Black Debbath

Men lenge før det var køene foran busstoppene til 34-bussen i sentrum kritisk lange, og folkemengden ble ikke mindre frustrerte av å stå i sneglekøer for å bytte billetter til festivalbånd når de først nådde opp til det gedigne festivalområdet på Ekebergsletta. 30.000 er mange mennesker som skal forflyttes på en og samme tid. Men straks man var innenfor portene og bassen gynget i bakken, var all irritasjon som blåst bort. Ja vel, så rakk ikke alle Black Debbath som første band ut, hvor de med tung, tung rock var like effektive som norske bankers køtelefon hvor vi fikk vite at vi stadig rykket framover i køen, alt mens Kulturrådet, «Tons of Rock» og «Reorganiser helsevesenet» runget rundt oss. Tradisjonen tro rocka de Tons of Rock i gang med massiv lyd allerede fra klokka 13.00, mens sletta fylte seg opp.

Tons of Rock

Bullet For My Valentine

Musikken dundrer høyt og tungt fra tre scener på skift og/eller samtidig uten at det byr på problemer. Logistikken fungerer tilsynelatende som den skal, om man ser bort ra køene. Festen var i siget da andre band ut på hovedscenen var Bullet For My Valentine, og her snakker vi kruttørr emocore med Matthew Tuck i spissen for bandet som herjet også norske spillelister på 2010-tallet. De har åpenbart har en stor og nostalgisk følgeskare.

Tons of Rock

Problemet med Tons of Rock i solsteiken midt på dagen og med nærmere 30 varme i skyggen er at alt av lysshow eller andre effekter på utescenene forsvinner, og musikerne er på egen hånd. Sånn sett hadde et par av de norske bandene trukket riktig lodd siden de var satt opp på Vampire Stage og kunne leke seg i lysshow og med scene tett inntil publikum.

Tons of Rock

Spidergawd

Per Borten og hans Spidergawd ble et aldri så lite høydepunkt tidlig på ettermiddagen, med låter fra de siste albumene «Spidergawd V» og «Spidergawd VI», hvor ekkoene av alt fra Hawkwind til Judas Priest og Motörhead slo salto og buldret godt under teltduken. Mens Borten gliste fra øre til øre og planta seg ved mikrofonen, røsket bandets «nye» gitarist Brynjar takle Ohr – i det som en god stund har vært et femmannsband – ut av plugger og kastet dem i retning saksofonist Rolf Martin Snustad som har en fratredende rolle både i det råhugde lydbildet og i bandets visuelle framtoning. Kenneth Kapstad og – fikk vi høre – gifteklare Hallvard Gaardløs på henholdsvis trommer og bass, utgjør en av de tetteste grunnmurene vi finner i norsk rock. Det viste de til fulle på en festival hvor de så ut til å føle seg mer hjemme som mangt et hardere band.

Tons of Rock

Hedvig Mollestad Trio

Men Hedvig Mollestad Trio. Hun hadde fått et tidligere tidspunkt på Scream-scenen enn først oppsatt, og skulle ikke bare fylle den svære sletta som har kapasitet på et par titusen, men også spille på lyse dagen. Hun selv på gitar, Ellen Brekken på bass og Ivar Loe Bjørnstad hadde ingen problemer med å markere styrke og tyngde. At Mollestad er inspirert av tung gitarrock som i bakspeilet synes gjennom Jimi Hendrix og Black Sabbath, var det ingen tvil om denne ettermiddagen. Musikken hennes er røskende instrumental prog- og dronerock som også har islett av støyjazz som Shining og Elephant 9, pluss et par dråper Coltrane, men det showet de gjorde på Tons of Rock var pur rock slik bare Mollestad kan orkestrere den, full av jamming, improvisasjon og blytung spilleglede etter hvert som sletta fylte seg opp og metalhodene glemte alt de noensinne har sagt i jazzens disfavør. Så er det da kanskje også den minst jazzpregede konserten hun noensinne har spilt, til fordel for jagende gitarvirtuositet og et fantastisk samspill med Brekken og Bjørnstad.

Tons of Rock

Svenske Europe med Joey Tempest i spissen sørget for puddel og allsang, og var åpenbart et kjærkomment innslag på en ettermiddag hvor noen trengte litt variasjon. Publikum gikk lett bananas og allsangen runget på flere av 80-tallsklassikerne, og nådde uante høyder da den endelige nedtellingen kom.

Tons of Rock

Enslaved

Enslaved hadde den utakknemlige oppgaven å gå på scenen bare fem minutter før Mastodon på hovedscenen. Mastodon trakk naturlig nok publikum fra alle andre steder, og med Troy Sanders på vokal og bass la de opp en konsert som verken var mer eller mindre det man forventer av et av verdens største metalband. Mørket i låtene deres kommer mindre til sin rett på lyse ettermiddagen, men likevel pløyer de en dyp fure av sorg, kamp og menneskeverd gjennom den tunge pulsen av bass og det overlegne gitarspillet til Brent Hinds kompet av medrivende groove av rytmegitarist Bill Kelliher, for øvrig stolt bærer av en T-skjorte med Kvelertak over hele brystet. Neppe tilfeldig.

Mastodon måtte likevel forlates en stund for å se litt av de norske legendene Enslaved, og det var ikke vanskelig å skjønne inne i tåkeheimen i Vampire-teltet at de sikkert hadde bedt om å spille innendørs, i mørket med sin helt egen kontroll på lyset. Grutle Svensson på vokal var kapellmester for både bandet og publikum, mens Ivar Bjørnson sørget for en jordkontakt bare Enslaved er i nærheten av når de virkelig skal vinne publikum både med tyngde og kontakt brutalitet ispedd litt hedensk blod. Til sammen ble det første delen av torsdagen ren glede på Ekebergsletta.

Tons of Rock
Tons of Rock


Mer fra: Nye takter