Skambankt teller hardt til «Ti»

---

5

Skambankt

«Ti»

Indie Recordings

---

Det er på ingen måte feil å innlemme Skambankt blant Norges mest hardtarbeidende band. De siste årene har de vært hyppig i studio og samtidig spilt mye live, og alt dette har resultert i minst ett album per år i tillegg til noen enkeltlåter. På årets album «Ti» – som selvsagt er Rogalandsbandets tiende totalt – vrenger de dessuten dressene tilbake igjen så alle piggene stikker ut. De to foregående albumene «1994» og «Jærtegn» var begge fine akustiske utgivelser som brøt med rockebandets øsende og harde linje, og kombinerte både nyskrevet materiale og akustiske innspillinger av rockeperler som «Anonyme hatere» og «For en evighet». Ikke dermed sagt at de gjennom å plugge alle pedaler inn igjen slipper melankolien, varmen og den tynnhudede stillheten de la for dagen ved forrige korsvei.

Låtene på «Ti» er Skambankt tilbake i rocketapning, men likevel ligger det en slags nyervervet klarhet i lydbildet som bandleder, gitarist og vokalist Terje Winterstø Røthing nå legger for dagen. Bare hør på den blytunge «Elefanten i rommet», som tross psykedeliske detaljer og en hoggende bass har en renskåren råskap i seg som løfter fram det kontante oppgjøret i teksten («livet e for kort te å bare holda ut/her e min avskjedsblues») og som renser luften rundt de dronende instrumentalpartiene. Den mollstemte «americana-twangen» på påfølgende «Ulver» har noe av den samme stemningen, som om sangen like gjerne kunne vært et lavt hekkende akustisk framstøt mot janteloven. «Plan A» følger i samme spor, en fyldig, rufsete, urolig og sår ballade som i likhet med flere spor på albumet dreier seg om opprør og oppgjør på det man opplever er et personlig plan: «Planen e å bli en bedre/eg og e lei».

[ Harpreet Bansal gir ut albumet «Parvat»: Raga for tiden vi lever i (+) ]

Kaizers Orchestra

Snart er det 20 år siden Skambankt albumdebuterte i noenlunde den formasjonen vi kjenner dem i dag, og den stadig voksende suksessen og kvalitative utviklingen har gjort det som nå er en kvintett både selvstendige og suverene. Likevel begynner man å håpe når Røthings tidligere Kaizers Orchestra-kollega Janove Ottesen – som for øvrig utgir liveplate på samme dag som Skambankt slipper «Ti» – nylig ymtet frampå om at det kan hende Kaizers kommer til å spille sammen i igjen.

Neste år er det 10 år siden Kaizers spilte sin aller siste konsert før de gikk hver til sitt. Det livsbejaende refrenget på tittelkuttet, «ti/livet vare en gang/deal med det», kan man jo lese som man vil, men denne låten inneholder også en av de flotteste hyllestene til å spille i band vi kan huske å ha hørt: «Vil heller kjenna på salen som dirre og gynge/se folkå som flippe og svette og synge/kjenna på rusen av euforien/surfa på bølgå å føla meg frie». Det opplevde de til gagns med Kaizers, men det vil de igjen oppleve også med Skambankt når de denne våren legger ut på veien med materialet fra «Ti» og ni øvrige album med gromlåter i bagasjen.

[ Ary skaper stor og vakker tristesse på sitt nye album «For evig» (+) ]

Skambankt oppgitt over Amerika

Sjelden har Skambankt slått så bredt og presis som med låtene på «Ti». Umiddelbare favoritter er «Elefanten i rommet», den fantastiske predikantnidvisa «Satan – det e du», som over et gitarøs av dimensjoner radbrekker «en jævla fåkker fra en aen generasjon/et egomania av episk proporsjon», og den harmdirrende og poppa skuffelsen over et gammelt favorittland i «Faen ta, Amerika». Bandet er ikke så gjennomført tunge som på 2018-albumet «Horisonten brenner», snarere mer variert og suggererende, og ikke minst preget av en ettertenksomhet som ligger under det personlige og det engasjerende og arge.

[ Janove spinner mørke lykkehjul med stort hell på sitt nye album «Det sorte karneval» (+) ]

Husk å nyta dine beste år, synger Røthing på tittelkuttet, den rendyrkede allsanglåten «Ti». På «De uenige» slår han hardt mot polarisering som følge av ekkokammer-debattene, før han så på det progaktige 70-tallsekkoet «Døde øyne», albumets dystreste og tristeste sang, til slutt slår fast: «kom, me stikke av sted og starte på en ny historie». I spennet mellom disse sangene ligger alle historiene som gjør Skambankt til et av Norges beste rockeband og «Ti» til et album som bokstavelig talt sikter mot et nytt kapittel.