Anmeldelse «Donda»: Kanye tror fortsatt på Gud, og seg selv

3

Kanye West

«Donda»

Good Music / Def Jam / Universal

Så var Kanye West her med «Donda» rett før den var like myteomspunnet som Dr. Dres «The Cronic». Etter flere lyttefester og noen utsettelser er endelig Kanye her med platen som bærer hans avdøde mors navn. Utsettelsene er forståelig når man hører resultatt fra start til mål, for dette virker fortsatt ikke helt ferdig. Som om Kanye er redd for å utelate noe eller noen. Resultatet er en plate som spriker veldig. Det vil si høydepunktene er klassisk Kanye og fungerer brillefint. Det er alle de andre låtene som er problemet her.

Ventetiden har vært lang, men «Donda» varer enda lenger. De siste patene fra Kanye har vært korte og komprimerte. Rett på sak og imponerende. Denne gangen får vi alt for mange låter, for mye musikk. Jada, merkelig å si kanskje, men det er alt for mange fyllspor her. For mange låter som minner om skisser og ebber ut i ingenting. Sånn sett er dette litt som «Yeezus». Den ble også satt sammen helt opp til deadline. Og «Life of Pablo» har blitt endret utallige ganger siden utgivelsen. «Donda» kunne med hell vært en time kortere. 1 time og 44 minutter er veldig 1999. Det er til og med mer enn det er plass til på en CD. Det kan virke noe pussig å gi ut et album i 2021, men å gi ut et så langt album er nærmest meningsløst.

Lydmessig er dette en del «Yeezus» og en dæsj «Kids See Ghost», albumet Kanye slapp med makker Kid Cudi. Det er hypnotiserende øyeblikk her med elegant produksjon og melodier som går rett i øret og flere gode gjester. Litt for mange gjester vil mange hevde og det kan være noe i det. The Weeknd, Jay Electronica, Travis Scott, Young Thug og Playboi Carti for å nevne noen.

Det svinger av åpningen med «Jail», «God Breathed», med linjen «I know God breathed on this. I know He got His hands on this» og «Off The Grid». Men så blir det mye tull og tøys. Det er litt som om ingen rundt Kanye har hatt pondus til å si, « ey kompis, det her holder ikke mål». Resultatet er altså en plate som med to versjoner av flere spor, nærmer seg to veldig lange timer.

Fortsatt tror Kanye på Gud og Jesus. Og han skal prakke det på oss her og der også på «Donda». Men det er kristendom av typen «jeg er utvalgt». «Gud bistår» og «han sørger for min suksess». Litt sånn hyllest av en ytre høyre-Gud. Men det passer det, nå som Kanye sier han stiller til presidentvalg igjen i 2024.

[ Kanye West med kritikk av plateselskapet sitt: – De la ut albumet mitt uten min godkjenning ]

Det har skjedd mye i Kanyes liv de siste årene. Trump-supporter, skilsmisse, merkelige utbrudd og frelse, for å nevne noe. Det har også vært litt bråk og greier før utgivelsen. Kanye gikk ut i sosiale medier og hevdet plateselskapet gir ut «Donda» mot hans vilje og nektet han å ha med «Jail Pt 2», med kontroversielle Marilyn Manson og DaBaby. Manson er beskyldt for overgrep, mens DaBaby nærmest hetset hivsmittede og homofile under en konsert tidligere i sommer. Han regner seg selv som misforstått av verden den godeste Kanye og anser verden for å være mot han. Sett i lys av det, er det kanskje ikke så merkelig å ha med de to? Men hva om Kanye hadde tatt med seg andre «misforståtte»? R. Kelly, for eksempel, som jo også er fra Chicago, på scenen. Hva hadde folk sagt da? På utgaven hos Apple Music er fortsatt «Jail Pt 2» utelatt. På «Jail» derimot, dukker en frisk Jay-Z opp og han nevner sågar The Throne, så muligens kommer det et nytt album med Kanye og Jay-Z snart? Skjønt, det spørs om Jay-Z ønsker noe mer samarbeid, med tanke på alt bråket rundt «Donda»?

«Donda» skuffer og kunne vært så mye bedre. Det er nesten litt trist. For ideene her er mange og flere av dem gode. Hadde bare noen overtalt Kanye til å stramme inn «Donda» til en halvtime, kunne dette vært Kanye på sitt beste. Dessverre får vi Ye på sitt verste. Så gjenstår det å se når Kanye skjønner at religion er overtro. For han bør ha mer enn nok med å tro på seg selv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen