Nye takter

Et hus for trommisen

Hans eneste komposisjon heter «Blupp», og klokker inn på 68 sekunder. Men etter å ha bidratt som trommeslager på album og konserter med cirka alle som er noe i norsk jazz, regnes Jon Christensen likevel som en av de store – og hylles i Molde som det.

Kuratert av Gard Nilssen og konferansiert av Audun Vinger setter Moldejazz på festivalens siste dag, lørdag, opp et monsterprosjekt av en konsert for å hedre avdøde Jon Christensen (1943-2020). Et arrangement kalt «Jons hus», i tre deler, bestående av syv konserter.

Trommeslager Jon Christensen fotografert på åpningen av Molde jazzfestival i 2000.

Kurator Nilssen gjorde det tidlig i prosessen klart at dette ikke skal bli et tilbakeskuende arrangement, i alle fall ikke hva det musikalske innholdet angår.

Som seg hør og bør. Jon Christensen ville alltid videre. Aldri dvele ved det som var.

– Moldejazz ringte meg og sa at programrådet i festivalen kunne tenke seg at jeg satte opp en tributekonsert til Jon Christensen. Da sa jeg rett og slett takk, men nei takk. Jeg er litt lei av sånne konserter om dagen. Man ender opp med å se seg så mye tilbake. Jeg har vært med på mye av det selv før, så jeg sitter litt i glasshus. For det er jo hyggelige ting å være med på også. Jeg elsker den gamle musikken til Miles, Charles Mingus, Coltrane, Joni Mitchell osv, men det er ikke vår oppgave i 2021 å bringe den videre. Jeg synes vi burde gjøre noe annet istedet. Det vil være den beste måten hylle de store mestrene på, forteller Gard Nilssen.

Gard Nilssen sa først takk, men nei takk til å lage en hyllestkonsert for Jon Christensen. Men så endret han mening. Nå hylles trommisen, som døde 18. februar 2020, med hele sju konserter på Moldejazz.

Improvisatøren Jon

Han er vel vitende om at det kunne blitt en slank tributekonsert om man bare skulle spille Christensens egen komposisjon, «Blupp», som sies å være hans eneste. Et lite, konsist stykke musikk på på 1 minutt og 8 sekunder som begynner å fade ut etter 50 sekunder. I alle fall studioversjonen. Men Nilssen har et annet syn på det med Christensen og komposisjoner.

– Jon var en kjempestor komponist - som improvisatør. Den musikken han etterlater seg er trommespillet i de låtene som de andre musikerne laget. Jeg mener han har vært med å forme komposisjonene med sitt lyriske og melodiske trommespill. Det er store komposisjoner bare det. Låtene ville ikke blitt det de ble uten disse bidragene, sier Nilssen videre.

Aldersmessig tilhører han en helt annen generasjon enn Christensen, men hentet allerede som ung trommeslager inspirasjon.

– Jeg hørte mange fine konserter med Jon på tidlig 2000-tall hvor jeg tenkte; jøss! er det mulig å tørre spille sånn? Det kunne være låter som var ganske streite, og som la opp til at her skulle vi hatt en groove, men så gjør han noe helt annerledes. Det han bedrev var et veldig tøft og modig trommespill hvor han gikk mot vinden, mot det etablerte. Det er en sånn inspirasjon jeg tar med meg. Jeg skulle ønske at jeg var like tøff som han. Finne litt utradisjonelle løsninger, som på en måte gjør det litt mer utfordrende for musikerne i bandet å spille, men samtidig, som Jon sa til meg i et intervju; «hvis man er på samme nivå innad i bandet så kan man ta musikken i uante retninger og da kan man være med å skape musikken i samspillet der og da», forteller Nilssen og avslutter:

– I utvalget til Jons hus har jeg prøvd å favne så bredt jeg kan og alle musikerne jeg har spurt om å bli med har bare sagt «ja, takk!».

Enorm takknemlighetsgjeld

Til å binde det hele sammen og skue tilbake på Jon Christensens karriere og liv, for det må tross alt være lov så lenge det skjer uten instrumenter, har Gard Nilssen med seg Audun Vinger.

Audun Vinger intervjuer norske jazzmusikere om deres forhold til Jon Christensen på avslutningsdagen til Moldejazz.

- Musikere som Jon Christensen og Arild Andersen har gjort enormt mye for norsk jazz og «alle» har en enorm takknemlighetsgjeld til dem Det er fint å vise hvordan inspirasjonen fra musikere som Jon gir resultater hos musikere i dag, sier Vinger og forteller videre:

- Vi skal gå gjennom den historiske biten med kortforedrag og samtaler om hans musikk. Vi skal vise en del bilder og ha premiere på A K Dolvens filmverk Jon, og på den måten la Jons historie ramme inn fortellingen om ny norsk jazz. Alle de artistene som spiller nå er på en måte barn av Jon og hans arbeid, sier Vinger som har en klar oppfatnig om hva som er vesentlig ved et slikt arrangement:

- Det viktigste er at man benytter historien til å belyse det som er bra i nåtiden og se på resultatene av hva foregangsfigurer som Jon Christensen har gjort. Hans personlige utklippsbok fra 60- og 70-tallet, med alle avisutklipp, annonser og privatbilder er helt vill. Der ser man fremveksten av et fantastisk kunstnerliv, men også en rik og fruktbar periode i norsk kulturliv. Han var også en spesiell skikkelse. Jeg husker meg selv som ung journalistspire da jeg fikk snakke med ham første gang. Det ble store øyne og store ører bare av å høre ham sitte og snakke på sin jazzdialekt om sin filosofi. Han delte av den som en gammel vis mann. Den inspirasjonen og informasjonen tok man med seg videre, sier Vinger.

Samarbeid med Arild Andersen

Av musikerne som dukker opp på scena i morgen er det kun Arild Andersen som har spilt med Christensen. De spilte sammen allerede på midten av 60-tallet og dukket på den tiden også opp i Molde for første gang.

– Første gang jeg spilte med Jon i Molde var vel i 1968, i trioen til Jan Garbarek. Jeg husker nesten bedre jammen etterpå, men selve konserten var i Molde kino, forteller Andersen.

Arild Andersen er tilbake i Molde hvor han første gang spilte med Jon Christensen i 1968.

I årene som kom spilte Andersen og Christensen mye med Terje Rypdal og Jan Garbarek i sistnevntes kvartett. Etter at Andersen tidlig på 70-tallet oppholdt seg mer i USA hadde de mindre med hverandre å gjøre musikalsk.

– Neste runde for Jon og meg ble da jeg startet Masqualero i 1982 – det startet som en triojobb med Jon Balke, Jon og meg. Da hadde Jon sluttet med Jan og ting var litt i bevegelse igjen. Så fikk vi med Tore Brunborg og Nils Petter Molvær og ble til det bandet som egentlig het Arild Andersen kvintett, men som alle etter første plata begynte å kalle Masqualerobandet.

«Jeg har spelt nok»

Det ble rundt ti år med Masqualero. Ifølge Andersen syntes Jon Christensen utover 90-tallet at han hadde spilt nok.

– På 50-års dagen hans, i 1993, var hele Masqualero hjemme hos ham. Da husker jeg Jon sa «jeg har spelt nok, jeg». Allerede da han var 50! Han var ikke noe sulten på å være med på noe særlig mere.

Året er 1991, og jazzbandet Masqualero har nettopp gitt ut ny plate, «Re-Enter». Gruppens medlemmer er f.v.: Jon Christensen, Tore Brunborg, Arild Andersen og Nils Petter Molvær.

Helt slutt var det imidlertid ikke og Jon Christensen bidro i flere sammenhenger både på scene og plate utover 2000-tallet. Men ikke så frekvent som tidligere.

– Siste jobben vi gjorde sammen var i forbindelse med Jons 70-årsdag i 2013. Han ville ha med dattera si, Emilie, Tore Brunborg, Bugge Wesseltoft og meg til å spille på Kongsberg. Mye av musikken var Emilie sin, og vi gjorde vel også en konsert på Victoria den høsten, samme gjengen, erindrer Andersen.

Musikken vant over idretten

Når Arild Andersen i morgen skal snakke med Audun Vinger om Christensen er det en mann som kjente den avdøde trommeslageren godt både som musiker og menneske som skal fortelle.

– Jon var jo også en bra ishockeyspiller, på nippet til å komme på landslaget, men han ga seg for han turte ikke. Du veit, armer og bein og slikt. Han måtte jo kunne spille trommer også.

Musikken vant altså over idretten, men i følge Andersen var det ikke frekvensen i øvingene som gjorde Jon Christensen til det han ble.

– Jon brukte ikke mye tid på å øve. Jeg skjønner nesten ikke hvordan han kunne ha den teknikken han hadde. Alle vi andre må øve for å få opp litt kontroll. Jon så på sport og malte.

I desember 2019 fulgte en siste musikalsk runde, hjemme hos Andersen.

– Vi spilte sammen hjemme hos meg 19.desember 2019. Det var Tore, Nils Petter, Bugge og meg. En av oss plukka opp Jon på et hjem han var på. Jeg har trommesett og piano i stua så vi begynte å spille og Jon spilte helt som han pleide å gjøre. Og jeg husker Jon sa etterpå, «Arild det var så jævla lett å spelle, altså». Og så rusla han ut på verandaen og tok seg en røyk.

Jon Christensen gikk bort 18.februar 2020.


Fakta om «Jons hus»

  • En hyllest til jon Christensen i tre deler kuratert av Gard Nilssen med Audun Vinger som konferansier
  • Del 1 «Blupp» Audun Kleive (solo) Mellomspill med Audun Vinger. Premierevisning av 16mm filmen «Jon» av AK Dolven Samtale med Arild Andersen Kongle Trio
  • Del 2 Moskus & SKRIM Mellomspill med Audun Vinger Moskus Mellomspill med Audun Vinger: Samtale med trommeslager Veslemøy Narvesen SKRIM
  • Del 3 Tanaka, Lea, Strønen / Arild Andersen / The Source Mellomspill med Audun Vinger Tanaka / Lea / Strønen Mellomspill med Audun Vinger: Filmer og mellomspill Arild Andersen Mellomspill: Opplesning ved Filip Roshauw The Source


Mer fra Dagsavisen