Nye takter

Anmeldelse: Minor Majority utfordrer selveste universet på nytt album

Minor Majority er tilbake med «The Universe Would Have to Adjust», en sterk og nydelig plate preget av de store omveltningene som preger både vår egen tid og bandet selv.

5

Minor Majority

«The Universe Would Have to Adjust»

VME

Da Minor Majority lanserte albumet «Napkin Poetry» i 2019 hadde det gått ti år og et solid tidsskifte siden forrige gang de ga ny lyd fra seg. Bandleder og låtskriver Pål Angelskår framsto imidlertid nærmest uforstyrret av de store omveltningene. Og han utviser like stor ro i sitt eget lydbilde når han nå, bare et par år etter, gyver løs på minst like påtrengende omveltninger med nye låter og tekster som går like lett til hjertet som til hjernen. Når det kommer til Angelskår tegner det seg virkelig et ønske om at «The Universe Would Have to Adjust» når noe treffer han, og ikke omvendt. Likevel er det selverkjennelse, savn, bearbeidelse og evnen til å slippe taket som preger sangene hans. Slik som i «Hey Sister», en av låtene på «The Universe Would Have to Adjust» hvor Angelskår virkelig lar stemme og stemning forenes over sårheten som ligger som et florlett slør over en nydelig plate:

«It’s not what I regret, but what I am able to forget / here and now is all there is to me/ it’s not because I try, it’s not a helpful little lie / but it’s why I never paint from memory»

I år kan Minor Majority markere at det er 20 år siden de albumdebuterte med «Walking From Nicole’s», og med det innledet de noen år hvor de i stor grad preget norsk popmusikk med lette americanatilnærminger og melankolsk storhet, og hvor musikken lett kunne finne henvisninger til band som for eksempel Tindersticks. Et nytt album fra Minor Majority i dag viser at Angelskårs evne til å skrive på samme tid poetisk nært og realistisk episk, på ingen måte føles mindre relevant. Men det tydeligste «skrellet» i Minor Majoritys univers siden sist er sortien til gitarist Jon Arild Stieng, etter et nært samarbeid med Angelskår gjennom tjue år.

Og dermed ble også Stieng selv til en sang:

«It should have been easy to walk away / goodbye to the scene / I wish you all the best / thank you for the music / some of it was great / dear friend, this is where it ends»

«It Should Have Been Easy» er en av de fineste sangene på et stramt og på mange vis økonomisk album bestående av ni sterke og personlige låter. Et «søsteralbum» med flere nye låter innspilt under samme økt er varslet tidlig neste år. På denne første delen av totrinnsraketten handler om brudd, forsoning og den famlende erkjennelsen av å ha blitt virkelig voksen, slik det fanges i åpningskuttet «The Fog Has Lifted» og på «(Looking for) Truth In The Vocal Booth».

Pål Angelskår med gitarist Jon Arild Nupen Stieng på scenen under Norwegian Wood i 2006. Da gitaristen og vennen sluttet i bandet, skrev Angelskår en breakup-låt som rørte dem begge. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Sistnevnte er en av platas mest tempofylte låter, og handler kanskje også om hvordan man livet gjennom søker etter en musikalsk retning, hvordan man kan savne moroa med Van Halen og Aerosmith mens man innser at møtet med et band som The Smiths har satt varige spor. Her ligger mange nostalgiske musikalske impulser mellom linjene, alt fra Edie Brickell til Neil Young. Og på låten «Julia Jacklin’s Voice» er det nettopp denne australske sangeren han hyller. Med tanke på Jacklins sterke melankolske nerve er det lett å høre hvorfor Angelskår velger seg henne når han skal løfte fram et nytt navn.

Minor Majority

Det «nye» navnet i Minor Majority slik bandet framstår på «The Universe Would Have to Adjust», er Roar Nilsen, tidligere bassist i The Dogs og produsent av Minor Majoritys forrige album «Napkin Poetry». Som gitarist og medspiller i produksjonen preger han det nye albumet på et vis som skaper en indre tyngde i musikken, og som gir melodier og atmosfære god plass.

Videre løftes detaljene i helheten av bidrag fra vokalister som Kristine Marie Asvang og Karen Jo Fields, en rekke strykere og blant andre Geir Sundstøl som med sin pedal steel ikke lar oss glemme at Angelskår alltid har søkt vestover Atlanteren. Men gode hjelpere og «nytt» band til tross, det er hans egen stemme, både vokalt og mellom linjene, som gjør «The Universe Would Have to Adjust» til et av de sterkeste kortene Angelskår har levert på svært lang tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!


Mer fra Dagsavisen