Nye takter

Plateanmeldelse Death By Unga Bunga: «Heavy Male Insecurity»: Rocker ved mannsrollen

Den moderne mannen får kjørt seg når huleboerklanen Death By Unga Bunga svinger klubba.

Dagsavisen anmelder

5

Death By Unga Bunga

«Heavy Male Insecurity»

Jansen

Death By Unga Bunga fra Moss fortsetter å holde rockefanen høyt, og selv etter over ti år fyller de den med innhold og blafrende nytenning. At de står på skuldrene generasjoner av garasjerockere er det liten tvil om, men lydbildet er etter hvert spisset utover det opplagte. Ekkoene fra The Mummies (som de hentet bandnavnet fra) og andre mer og mindre obskure forbilder er ikke så tydelige som før. Albumet «Heavy Male Insecurity» framstår som kanskje det mest helstøpte så langt i karrieren, hvor energien fra bandets udiskutable energiutbrudd i scenesammenheng tyter ut gjennom rillene og låtenes refrengbaserte dynamikk skaper tette og fete øyeblikk tvers gjennom.

Les også: Anmeldelse Foo Fighters: Veteraner leverer medisin til folket

Det gjelder for eksempel singellåten «Egocentric», en fandenivoldsk liten pille som er så selvsentrert at den spinner rundt seg selv. «Fitness Icon, social Moron» synger de på «All Pain, No Gain», om en proteingnafsende kroppsbygger som ikke akkurat får blid medfart når Death By Unga Bungas ser nærmere på fenomenet. Nå føyer dette bandet seg snarere inn i en tradisjon der kropp er bygd av humle og malt (jo da, de har lansert sitt eget øl også), og ikke vekter og pulver, så den småironiske konklusjonen er ikke akkurat overraskende. Likevel klarer de å kombinere intelligent kraftrølp og dinosaurholdninger med et tidvis nådeløst blikk på mannsrollen, nærmere bestemt den moderne mannen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Death By Unga Bunga.

Les også: Anmeldelse Eva Weel Skram: En stor stemme fester grepet

Det ligger mange lag satire under når de synger om «Modern Man» som en stolt feminist med hjertet på utstilling, som liker å bake og unngår å spise kjøtt hver dag. De knivskarpe gitarene understreker det meste i den poppa «Like Your Style», og når de «bonder» i låten «My Buddy & Me», med den glimrende linja «If you were Queen B/I could be your Jay Z». Albumet er produsert av bandet selv og gitarist Preben S. Andersen, som også har skrevet de fleste av låtene i kompaniskap med vokalist Sebastian Ulstad Olsen og gitarist Stian Gulbrandsen.

Les også: Ella Marie Hætta Isaksen: – Jeg lever med følelsene utenpå kroppen

Med vokalen langt framme og rikelig med øs, feedback, koring og gitarer som på ingen måte lar seg temme, skaper de likevel dansbar, allsangvennlig poppunk i kjernen av alt de gjør. «Heavy male Insecurity» som tittel er en stor motsigelse i seg selv, musikken tatt i betraktning, og det er ingen tvil om at det aller meste av materialet herfra nærmest roper på en scene med et svett gulv foran.

Men energi er sjelden nok i seg selv hvis det ikke ligger gode låter til grunn, og denne gangen er Death By Unga Bunga et solid begersving foran det meste, med hele holdningen fra låten «Live Until I Die» godt utenpå skjorta. Vi håper selvsagt at de aldri kommer til å vokse opp, og tror vel heller ikke de kommer til å gjøre det så lenge avslutter platene sine med fuktige barrunder som «White Lies».