– Jeg kommuniserer bedre i Norge. Det er et paradoks, sier Andrej Nebb.
Denne uka kommer hans legendariske bandprosjekt Holy Toy med dobbeltalbumet «Close The Doors». Opphavsmannen selv er litt overrasket, han trodde det først skulle komme neste uke, han er nemlig på Polen-besøk for tida.
– Jeg tok en tur til Polen før jul, jeg måtte rett og slett komme meg til moren min. Hun er 95 år gammel, forklarer Nebb.
Det er snart 50 år siden Andrzej Dziubek flyktet fra kommunistregimet i Polen, og ble en av de første polske innvandrerne i Norge. Han studerte på kunstakademiet, jobbet på elektrofabrikken NEBB og ble Andrej Nebb, en ledende skikkelse i norsk rock på 1980-tallet.
Først i bandet De Press, deretter i det mer eksperimentelle kunstrock-prosjektet Holy Toy, som vakte stor oppsikt.
På 2000-tallet har Andrej Nebb bodd og virket mest i Polen, som billedkunstner og musiker. Han har gitt ut flere polske plater med DePress. Men i 2019 vendte han tilbake til Norge, ga ut en ny De Press-plate i Norge, og nå kommer også en Holy Toy-plate, den andre siden 2013, og den tredje siden 1989. Denne gangen sammen med Lars Pedersen, kultartist på egen hånd, og Nebbs opprinnelige makker i Holy Toy, som nå bor i Thailand.
Les også: Nå blir disse legendariske punkerne TV-serie
Fortsetter under bildet
Holy Toy, 2021: Andrej Nebb (t.v.), Lars Pedersen. Foto: Magne Fonn Havskor/Karisma Records
Lukkede dører
– Jeg har spilt ganske mye rock i det siste, og jeg ville skifte lydbilde. Muligheten dukket opp i sommer, Lars Pedersen var i Norge, han kunne ikke dra til Thailand på grunn av epidemien. Så vi gikk rett i studio i Oslo, og jobbet intenst i to-tre uker tid. Det ble et dobbeltalbum. Det var så flott å jobbe med Lars igjen! sier Andrej Nebb entusiastisk.
Albumet heter «Close All Doors», som er en referanse til pandemitilstanden:
– Vi var nok preget av stemningen i sommer da vi spilte inn albumet. «Close All Doors» har med situasjonen i verden å gjøre. Folk holder seg hjemme bak lukkede dører.
På e-post fra Thailand forklarer Lars Pedersen at «Close All Doors» ikke er noe konseptalbum: «Budskapet ligger i selve musikken, og tekstbudskapet, separat fra spor til spor. På dette albumet flørter vi litt med ulike musikksjangere, noe vi kanskje ikke er mest kjent for. Alt fra techno, psychedelia, folk og rock» skriver Pedersen, og konstaterer: «Det er fullt demokrati i Holy Toy når det gjelder å komme med ideer. Musikken kommer til oss uten at vi trenger å oppsøke den … av en merkelig grunn som jeg fremdeles stusser over».
Les også: «This Is Not America» på Billboard-lista (+)
Norske røtter
Nebb forklarer om hvorfor han dro tilbake til Polen på slutten av 90-tallet:.
– Målet var å skjønne: Hva er innholdet i meg? sier Andrej Nebb.
– I Norge representerer jeg det polske. Jeg dro tilbake til Polen for å utforske mine polske røtter. Men det tok lang tid før jeg kom på beina med språket, rytmen, bygda, sier Nebb, som kommer fra landsbyen Ljubljanka sør i Polen.
– Jeg har oppholdt meg så lenge i Norge og sugd næring av norsk tradisjon. Når jeg er i Polen, oppdager jeg: Fy søren, egentlig har jeg mye norske ting inni meg! Landskapet, været, hvordan snakke med folk – i Polen går det kjapt, i Norge er det mer rolig dialog. Jeg jobber bedre i Norge enn når jeg er her i Polen. Å jobbe her i Polen er mer kaotisk.
I 2019 ble han invitert av Festspillene i Elverum til å lage musikk til forestillingen «Skrik fra Nordhue», og siden har han blitt her.
– Nå er det comeback til Norge, fastslår Nebb.
– Jeg har et atelier på Løten der jeg jobber, og så pendler jeg til studio i Oslo. Jeg har sterke røtter i Norge, jeg kom til Norge som 17-åring, jeg har mere norske røtter enn polske.
Den beste plata i rock-stilen
De Press var og er et unikum i norsk rock. Debutalbumet «Block to Block» (1981) med sin blanding av norsk post-punk og polsk folkemusikk, eksistensiell lyrikk og polske slagord, fremstår stadig klarere som en norsk klassiker.
Det er lenge siden originalbesetningen med Ola Snortheim og Jørn Christensen har spilt sammen. Men i 2017 gjorde Nebb en Norgesturne der De Press spilte «Block To Block»-albumet i sin helhet.
– Det var veldig gøy! synes Andrej Nebb.
– «Block to Block» er for meg den beste plata jeg har laget i rock-stilen. Jeg er ikke lei av å spille den. Folk kjenner plata, jeg kommuniserer godt med de låtene.
Les også LYDHØRT: De Press øker presset igjen (+)
– Etter «Block to Block» sluttet jeg med rock og begynte med Holy Toy. Jeg var ute etter noe nytt. Jeg brydde meg ikke så mye om det jeg hadde laget allerede. Etter en tid skjønte jeg at «Block to Block» var et stykke kunst uansett, sier Nebb.
Både De Press og Holy Toy hadde sterk påvirkning på norsk rock og kulturliv.
– Etter det tidlige 80-tallet, med de Press og norsk nyveiv, kom det mye utvikling i Norge. Nye plateselskap, flere muligheter for musikere, en uavhengighet i norsk musikk vokste fram. Vi var så unge, vi var ivrige, vi hadde mye mot, og vi gjorde nye ting. Det påvirket de folka som hørte på oss, og de har nå barnebarn som er med og bestemmer. Det er en kjede, vi er der fra starten.
Nytt blikk på Norge
Med sitt polske blikk underliggjorde Andrej Nebb det norske sosialdemokratiet. Gjennom De Press løftet han fram maleren Lars Hertervig (i 2014-kåringen Nye Takters nasjonalsanger fikk De Press' «Lars Hertervig» tredjeplass). Senere tonsatte han dikteren Tor Jonsson slik ingen hadde hørt ham før.
Dagsavisen våger påstanden: Andrej Nebb fikk nordmenn til å se Norge i et nytt lys.
– Jeg er enig! sier Andrej Nebb.
– Jeg pekte mot et surrealistisk landskap. Norge er et veldig originalt land, sier Nebb, og snakker om motorveibruene ved Løten, inngrep i naturen og norske arkitekter som har gjort en «veldig bra jobb»
– For meg er Norge et surrealistisk landskap. Med enorme mellomrom. Enorm space. Mennesker er individer. Vi har rom til mennesker i Norge. Det er det viktig å beholde, at vi tar vare på naturen. I Polen er det en fryktelig forsøpling, reklame overalt.
Les også: Det er lett å forstå at polske damer er lei
Skummel bruk av kunst
Under president Duda og det nasjonalistiske partiet PiS har Polen beveget seg stadig lenger mot den autoritære høyresiden. I EU er det bekymring for Polen som rettsstat. Høsten 2020 var det noen av de største demonstrasjonene i Polens historie i protest mot innskrenkning i abortloven.
Store demonstrasjoner i Warszawa mot abortloven, desember 2020. Foto: NTB
– Du flyktet fra et diktatur. Er Polen igjen i ferd med å bli et diktatur?
– Ikke i den samme ideologiske retningen. Men det beveger seg jo litt på kanten. Går man for langt mot det patriotiske, blir det et vakuum. Vakumisme. Det blir lukket, alle historiske bevegelser dras inn mot det patriotiske, og polakkene er veldig historisk interesserte. Det kan fange.
Les også: Store demonstrasjoner mot regjeringen i Polen
– De som styrer nå er flinke mediemanipulatorer. Jeg er ikke så politisk opptatt. Men jeg ser meningen i dette. Jeg gjorde en plate for noen år siden som hyllet polske patrioter («Mysmy rebelianci», 2009). Det var autentiske tekster av polske partisaner som kjempet mot nazismen under andre verdenskrig, og mot den stalinistiske kommunismen i Polen etter krigen. Og jeg oppdaget med en gang hvordan politikere legger seg bak en slik plate og utnytter den i sin retning. Kunst kan ikke brukes på den måten. Det er skummelt.
