Nye takter

Norges fineste julegate

VOLUM 11: Stavanger har gata som lyser opp i vintermørket. I stedet for alminnelig pynt og prakt har de hengt opp utdrag fra noen av byens mest kjente sangtekster.

Under en vakker novembervandring gjennom Stavangers sentrum fikk jeg øye på en rekke fargerike formuleringer som hang over Nygata: «Kvellen va kalle og månen va halle» sto det i fremste rekke. Dette var kjente ord, og det tok bare noen sekunders hjernespinn å koble dem til en 40 år gammel sang av gruppa Stavangerensemblet. En av de første gruppene som begynte med «nyrock» i Norge sendt på 70-tallet, da morsmålet ble satt på dagsordenen i rocken igjen.

Det viste seg at hele gata oppover var dekorert med tekstlinjer fra gamle sanger. Vi har sett mye fint glitter og stas i handlegater i inn- og utland i årenes løp, men dette er ekstra vakkert. Det ble en liten runde med popquiz hele gata til endes for å se om vi kunne plassere alt på popkartet.

Påfunnet er en del av Stavanger sentrums vinterlysprosjekt. Tekstene henges opp hver oktober og tas ned i april, da de erstattes med sommermotiver. Ideen kom fram under et møte mellom gårdeierne og Stavanger Sentrum AS. Tekstene ble nøye utvalgt fra stavangerrocken, fra 40 år tilbake og fram til i dag. Det fortelles at dette ikke var noen lett øvelse, det skal de få oss til å tro, men det gikk seg til med hjelp fra lokale musikkjournalister og plateselgere.

Les også: Plateanmeldelse: Jahn Teigen: «Ikke som alle andre»

Artikkelen fortsetter under bildet 

Nygata i Stavanger, kvelden var kald og vi sier at månen også var halv, som     Stavangerensemblet en gang sang.

Nygata i Stavanger, kvelden var kald og vi sier at månen også var halv, som Stavangerensemblet en gang sang. Foto: Geir Rakvaag.

Les også: Bokanmeldelse: Børre Haugstad: «Vinylens historie 2»: En tidsmaskin til 70- og 80-tallets musikk

Neste stripe, speilvendt i forhold til den første så vi måtte snu oss for å se er, «Ud å lofta vedet». Stavangerensemblet igjen, nå fra deres fjerde og siste album. Sangeren Frode «Froddi» Rønli stjal mye av oppmerksomheten i denne gruppa, men disse to sangene var skrevet av Gunnar Magnar Roaldkvam og Anders Bru, sannsynligvis med førstnevnte som er ansvarlig for tekstlinjene. Bru har også fått med seg «Ei faste hånd» fra sitt første soloalbum i den eksklusive rekka.

«Det kan komma et voldsomt uver», står det på neste. Det er en alminnelig advarsel på disse kanter, men også en sang fra Morten Abels comebackalbum på norsk. Han ble kjent i gruppa Mods, som også sang på stavangersk. Morten Abel gikk videre til The September When, lenge byens mest populære band gjennom alle tider, men engelske tekster huskes ikke like godt. Det er ingen av dem her. Mods glimrer også med sitt fravær, men «Takk ska du ha» av Asfalt er en annen sang fra den samme tida.

Les også: Morten Abel i popens adel

Disse popminnene kommer fort tilbake til en utenbys besøkende som får øye på disse dekorasjonene. For lokalbefolkningen må det gi en følelse av gjenkjennelse og stolthet over vesentlige bidrag til nyere norsk kulturhistorie. «Du e min hjerteknuser», er Kaizers Orchestras bidrag.«Eg har så sinnssykt sans for deg», kommer fra Stavangerkameratenes landsomfattende radiohit «Bare så du vett det». Er det tilfeldig at to av byens mest populære grupper har hatt bynavnet i sitt eget navn? Det gir dem jo ikke umiddelbare fordeler i resten av landet?

«Då e du her i Stavanger», står det øverst i gata. Nå har vi kommet vi til den ene sangen vi som ikke er fra byen sliter med å plassere, men det viser seg at den kommer fra gruppa Thoresen Bageri & Cafe, etter sigende «bandet som oppfant skalldyrpop». Det er ikke vanskelig å forstå at denne sangen er blitt en lokal hit, som passerte en million avspillinger på Spotify tidligere i år, sannsynligvis uten at noen lyttere utenbys har bidradd til dette. Den er også en slags fotballsang, som gjør den ubrukelig utenfor bygrensene, men er tydeligvis kjent og kjær på hjemmebane.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Stavangerensambelet i 1980, sangeren Frode Rønli og gitaristen Anders Bru, sistnevnte representert med tre sanger i Nygata i Stavanger. 

Mange sangtekster er så gode at de finner sin plass i den kollektive bevisstheten. Sånne julegater burde alle musikkbyer med respekt for seg selv spandere på seg. Tenk å gå gjennom gatene i Oslo, for eksempel Lille Grensen, der en av tidenes fineste vintersanger utspiller seg, «Lille Jensen drar til Mandalay» med Rolf Just Nilsen. Gata kunne fylles ut med «I natt når snøen laver ned», «Det er et herlig eventyr», «Her kommer den kalde fine tida», for ikke å snakke om «og jeg er ganske full og jeg går…»,denne burde kanskje hengt over Bygdøy allé, men det må nesten være ei gågate for at det skal bli god stemning.

Les også: Plateanmeldelse: Girl In Red: «Two Queens In A King Sized Bed»: Har laget årets fineste nye julesang

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

«Takk skal du ha» var det gruppa Asfalt som sang i 1980. Foto: Mode Steinkjer. 

Nygata i Stavanger er en fin feiring av sangenes plass i populærkulturen. Det fleste av strofene som henger der var sanger som spredde seg utover landet, som en påminnelse om at det lokale fort får nasjonal interesse, bare det er personlig nok. Det var på denne tida her i fjor at jeg så denne dekorerte gata, og ble sjarmert av skjønnheten i påfunnet. «På denne tida her i fjor» er også en flott stavangersang, av Hanne Sørvaag og gruppa Elle Melle, som godt kan komme med hvis disse sangtekstene skal rullere, stå litt tettere, eller enda bedre, fylle enda ei gate. Det er nok av tekster å ta av.

Mer fra Dagsavisen