Nye takter

Anmeldelse: Taylor Swift: «Folklore – The Long Pond Studio Sessions»

Taylor Swifts «Folklore» er et av årets beste album. Nå kan vi se henne framføre alle sangene i levende live, for første og kanskje siste gang.

Dagsavisen anmelder

6

Taylor Swift

«Folklore – The Long Pond Studio Sessions»

Disney +

«Folklore» var et album som kom rett ned fra himmelen 14. juli, og viste seg å være det fineste det gikk an å høre på resten av sommeren. Fem Grammy-nominasjoner fikk Taylor Swift for dette forleden, inkludert for årets album, mens «Cardigan» kan bli kåret til årets sang.

Les også: Taylor Swift overrasker i rare tider

Det er rart å tenke på at Taylor Swift egentlig skulle sunget bak busskuret oppe i gata mi i slutten av juni (jo, virkelig, på Voldsløkka). I likhet med alle andre måtte hun endre planene for resten av året. Hun begynte i stedet å spille inn «Folklore» i isolasjon hjemme, med bidrag fra gode hjelpere i andre hjem.

Nå møtes de i studioet Long Pond der alt ble mikset sammen, ei hytte ute på landet utenfor New York, for å spille gjennom sangene sammen på ordentlig. Swift forteller at hun er nødt til å gjøre dette for å forstå at «Folklore» er et ordentlig album, ikke en luftspeiling. Dette blir den mest eksklusive karantenekonserten vi kommer til å se i år.

Taylor Swift har med seg de to medkomponistene og produsentene fra albumet, Jack Antonoff og Aaron Dessner. Førstnevnte er en av de største stjernenes foretrukne produsenter for tida. Den andre er medlem i The National, en av favorittgruppene til Taylor Swift. Hun møtte dem etter en konsert i fjor, da de fortalte at alle bor forskjellige steder i verden og lager sosialt distanserte album uansett. Da hun nå i mai ringte Aaron Dessner og foreslo et lignende samarbeid trodde han først det måtte være noen som tullet med ham.

Les også: The National på nasjonaldagen

Swift, Antonoff og Dessner går gjennom hele albumet, sang for sang, i opprinnelig rekkefølge. Hun spiller av og til gitar selv, men sitter ofte i sofaen med hendene i fanget og synger bare så fint som det går an. Dette er så langt det går an å komme fra arenakonsertene for 50.000 som verden ellers hadde fått oppleve i år. I mellomstikk sitter de på verandaen, med bålpanne, god drikke, lyden av gresshopper i bakgrunnen, og diskuterer sangene i detalj, og albumets anatomi («å velge spor fem er alltid vanskelig»).

Aaron Dessner foreslo Justin «Bon Iver» Vernon som duettpartner i «Exile». Taylor Swift torde ikke spørre, fordi hun regnet med at han var i en annen liga, og det ville vært for skuffende om han hadde sagt nei. Dessner formidlet interessen, Vernon tok sangen som kjent på strak arm, og her kommer han over på ei linje fra sitt eget studio. Med et tørkle over munnen, selv om han er helt alene der. Dette er litt fremmedgjørende, vi er ute av hytteturen, over i tekniske virkemidler, men det er altså sånn plata ble til. «Exile» er forresten også Grammy-nominert nå, som beste duett.

Les også: Årets beste nye band (igjen) platedebuterer

«Folklore» er et langt album, og med de gode samtalene mellom sangene blir det fort en «helaftens» film av dette. Av og til kan snakket bli litt høytflygende popstjernefilosofi, og Swift blir sjelden veldig konkret rundt sitt eget liv. Hun presenter «Mad Woman» som en sang om kvinner som omsider begynner å si fra når menn oppfører seg upassende, og derfor blir utpekt som de største bråkmakerne selv. Det kan være feiden med Kanye West hun tar opp i sangen etterpå, eller at den handler om Scooter Braun som kjøpte rettighetene til sangene hennes og solgte den igjen, uten at hun hadde noen innflytelse på utviklingen.

Taylor Swift forklarer at «Mirrorball» handler om stemningen som oppsto da alt ble avlyst. «They called off the circus/burned the disco down». Ingen god følelse. Til slutt, før «The Lakes», forteller hun om inspirasjonen fra dikterne William Wordsworth og John Keats og sin egen drøm om å stikke av til ei hytte i The Lake District i England. Hele albumet er ifølge henne en tankeflukt fra omstendighetene, en mulighet til å bruke den frigjorte tida til å oppdage hva som gjør livet verdt å leve. Dette er en luksuriøs mulighet som ikke er for alle, men den er henne vel unt. Og sånn ender hennes egen hytteopphold for denne gangen.

Mange av leserne av disse sidene er godt voksne, og ikke alltid like interessert i den ungdommelige delen av popmusikken. Men Taylor Swift har i en moden alder av 30 laget sitt åttende album, og definerer amerikansk musikk i 2020 akkurat like godt som Bob Dylan med sin "Rough And Rowdy Ways". Det holder fortsatt lenge å høre originalversjonen av «Folklore» i seg selv, men musikken fra Long Pond-filmen er også ute på strømmetjenestene hvis noen vil ha en enda mer nedstrippet versjon.