I dag kommer Elvis Costellos 31. album, «Hey, Clockface», et album som er sterkt preget av den tida den er laget i. Både innholdsmessig og rent praktisk, siden planene for produksjonen måtte endres da det plutselig ikke ble mulig å bevege ser rundt blant folk lenger. Og i hvert fall ikke reise rundt fra land til land.
– Jeg hadde nettopp lagt ut på en ny turne i Storbritannia, men før jeg visste ordet av det var jeg på hytta i Canada, uten å kunne dra noe annet sted. Men jeg er egentlig takknemlig for denne tida jeg har fått med kona og guttene. Ellers ville enten hun eller jeg eller begge to vært ute på veien, med nye album å presentere. For meg har det gitt meg en ny frihet, med tid til å tenke nye tanker. Jeg har skrevet veldig mye ny musikk dette halvåret, spilt inn mye av det selv, og laget litt for andre, forteller han, på telefon fra familiens landsted i Vancouver i Canada. Mannen fra managementet som kobler oss sammen minner meg om å passe tida, siden han har en tendens til å ha mye å si. Altså et stykke unna det beryktede intervjuobjektet fra startfasen av karrieren.
Fred og forståelse
Diana og jeg ble ferdig med hvert vårt album med en måneds mellomrom. Det var en uvanlig opplevelse, å være sammen hjemme mens vi vanligvis ville være på hver vår vei ett eller annet sted, plutselig sammen i huset. Sammen med to 13 år gamle gutter som gjør alt 13 år gamle gutter gjør, forteller Costello.
Når han skjønner at jeg kjenner godt til det nye albumet til Diana Krall, «This Dream Of You», blir han enda mer pratsom. Hennes nye album har fått mye god omtale, men hadde en enda trangere fødsel, etter at hennes mangeårige produsent Tommy Lipuma døde i 2017.
-Han pleide å ringe henne, og hvis jeg tok telefonen snakket vi sammen i en halvtime først, om gamle jazzplater og alt annet. Nå fikk jeg se Diana bli sin egen produsent. Jeg kunne være der og dele de øyeblikkene der de ferdige tolkningene av sangene kom til overflaten. Se hvor nær hun går mikrofonen, hvordan hun slipper seg løs på pianoet. Det var ikke sånn at vi skulle godkjenne hverandres innspillinger, men så er vi heller ikke vanligvis hjemme på denne måten når platene blir ferdige, forteller han.
En av de store
Elvis Costello slo igjennom under den store omveltningen i britisk musikk i 1977, og har siden gitt ut en lang rekke album av til dels svært skiftende karakter. Det forrige var «Look Now» med gruppa The Imposters, som nådde en 6. plass på den norske Kritikertoppen i 2018, ei liste der de store veteranene vanligvis sliter med å nå opp.
– Jeg synes «Look Now» fikk fram det beste i formatet til The Imposters, med mange rhythm and blues-baserte sanger som var godt orkestrerte med blåsere og strykere. Nå måtte jeg gjøre noe annet, forteller han.
Allsidig nytt album
Det nye albumet begynte med å spille inn et par låter i Finland i vinter.
– Jeg ville dra til et sted der jeg ikke hadde vært før, som ikke er forbundet med en bestemt lyd. Studioet ligger ute på ei øy utenfor Helsinki, du møter hver nye dag med frisk og isklar luft, og kommer skjerpet inn i studio. Tre sanger ble spilt inn på tre dager, forteller han. Derfra dro han til Paris, til et band med lokale musikere han ikke hadde møtt før, uten ferdige sanger å samles om.
– Jeg hadde ikke noe nedskrevet musikk, bare tekster og noen akkordsekvenser. Musikerne var ekstremt mottakelige, dedikerte og konsentrerte. Selv om sangene er melankolske og nesten dystre fikk vi fram en glede i dem også.
– Dette høres ut som jazz?
Ja, det hadde nok mye til felles med den måten å lage plater på. De musikerne har ingen grenser, de bryr seg ikke om merkelapper. Vi hadde noen vidunderlige stunder sammen.
Fred og forståelse
Flere av sangene på «Hey, Clockface» bærer preg av tida de kommer ut i.
– Jeg planla ikke dette. Men jeg ser jo at det er et sammenfallende verdenssyn i sanger som «No Flags» og «We’re All Cowards Now». «No Flags» handler om følelsen der man ikke lenger har noen planer eller håp for framtida. Det er en stemning som forgifter sinnet hvis du forblir inni den. Det er derfor jeg synger sånt, for å få det ut av hodet mitt.
Han beskriver «We're All Cowards Now» som en slags fortsettelse av «(What's So Funny 'Bout) Peace Love And Understanding», Nick Lowes gamle sang som Costello etter hvert gjorde til sin egen.
– Nick skrev nok den sangen som satire, jeg tror ikke han var helt oppriktig den gangen. Men den er blitt en sang som har forandret mening med årene. Gjennom alle årene jeg har sunget den har den blitt mer gripende. « ... Cowards ...» er en forlengelse av den tankegangen. Hvis vi gjemmer oss bak frykt og vold, så er vi feiginger. Om jeg blir forbanna på noen bør jeg prøve å tilgi. Hvis noe opptrer hatefullt gjør det ikke ting bedre å prøve å overgå dem. Det må gå an å heve seg over sånt.
Sanger før valget
I ventetida foran det amerikanske presidentvalget har Elvis Costello opprettet spillelisten «50 Songs For 50 Days», der han legger ut én sang hver dag fram til valgdagen, sanger som han mener fortsatt har noe å si oss i dag. Siste postering i det dette går i trykken, er hans The Imposter-versjon av Paul Simons «American Tune».
– Dette er en installasjon, som i et galleri, der jeg legger ut sangene sammen med utdrag av tekstene, for å forsøke å si noe om verden i dag, forklarer han.
Mange av hans egne store glansnummer er med, som «Waiting For The End of The World», «Beyond Belief» og «Clowtime Is Over», men også coverlåter som «(What’s So Funny ‘Bout) Peace Love And Understanding» , «Who’s Gonna Help Brother Get Further» sammen med Allen Toussaint, og «Withered And Died» av Richard og Linda Thompson, med åpningslinja «this cruel country has driven me down».
– Den sangen er en gammel beskrivelse av hvordan mange synes de har det nå. Mens alle sier at verden står på ende, så viser jeg fram sangtekster som har sagt det samme gjennom 50 år. Når du ser disse ordene igjen husker du at mye av det mange tror skjer for første gang nå, det har også skjedd før. Det er ikke hyggelig å tenke på. Når vi nå oppdager urettferdighet på et bestemt felt, så var det faktisk vært like urettferdig i fjor, eller for 5, 10, 15 eller 50 år siden. Og så kan vi heller tenke over hvordan vi skal gå rundt disse gjentakelsene, og komme oss videre. Jeg har ikke laget disse sangene for å fordømme noen, bortsett fra dem som vil undertrykke andre, og ikke tillater meninger som motsier dem. Det er så grovt og sløvt på en gang. Musikk er verdiløs for sånne mennesker.
«Armed Forces» igjen
Elvis Costello forteller videre om en ny musikal han holder på med, basert på 50-tallsfilmen (og novellen) «A Face In The Crowd». Den hadde nærmet seg en premiere nå om det ikke hadde vært for denne pandemien. – Den handler om livet på 50-tallet, men mange vil nok finne paralleller til vår tid. Det er en ganske dyster historie, så jeg er egentlig glad den ikke kom opp på scenen denne høsten, med alt som foregår rundt oss ellers.
Samtidig forbereder han en ny runde utgivelser av gamle klassiske album. Først og fremst «Armed Forces» fra 1979, en av mange kandidater til å være hans aller beste.
Vil til Norge
– Jeg synes det høres like levende ut som noen gang før, sier Costello, som ikke sparer på noe når han først skal gi den ut igjen.
Dette blir nok de siste utgavene av albumene mine som kommer på plate. Det er som boksen som kom med Richard og Linda Thompson nå, med alt som fantes av dem. Nå er siste ord sagt. Den første utgaven av «Armed Forces» hadde postkort, og en live-EP som fulgte med. Jeg vil gjenskape litt av den moroa det skal være å pakke den ut, nå med tegneserier og en bok, og ekstra plater. Det er demoer, outtakes, og fire hele konsertopptak inni der.
En av de mest bemerkelsesverdige opptredenene av Elvis Costello i moderne tid var da han stilte som kapellmester og gjesteartist i TV-showet «I kveld med Ylvis» i 2014. Jeg tenker at dette var noe han gjorde for å imponere guttene sine i etterdønningene av «The Fox», han forklarer det med at de har felles management.
– Dette høres kanskje ut som en kalkulert ting å si til deg, men jeg elsker å være i Norge. Oslo og Bergen er bra nok, men i senere år har vi spilt på flere steder enn før. Jeg hadde gladelig kommet på turné i en måned når alt er klart igjen, sier Elvis Costello til slutt. Lokale arrangører er herved underrettet.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen