Bjørn Marius Hegge Trio
«With Fredrik Ljungkvist Live at Glenn Miller Café in Stockholm Vol 2»
Particular Recordings
Inland Empire
«Inland Empire»
Clean Feed
Lyden av forrige album har knapt lagt seg før bassist Bjørn Marius Hegge er tilbake med et nytt album. Denne gangen i et ganske annet landskap enn den fyrrige souljazzen har serverer med kvintetten Hegge, selv om dunsten av Ornette Coleman henger med når bassisten fyrer opp trioen med Hans Hulbækmo på trommer og Oscar Grönberg på piano. Et heftig ungt lag som denne gangen er utvidet til kvartett med den svenske saksofonisten og klarinettisten Fredrik Ljungkvist, som også spiller med Hulbækmo i svensk/norske Atomic.
Les også: Jazz med følelse fra Hegge
Som tittelen mer enn antyder snakker vi her en liveinnspilling, fra en konsert i Stockholm i 2019. Dette albumet er andre del, første del er varslet en gang til neste år. På Glenn Miller Café serverte de publikum frihetssøkende musikk der retningen bestemmes underveis og konvensjonene står igjen på perrongen mens musikerne utforsker åpne landskap. Det gnistrer på scenen i Stockholm når de fire musikerne presser hverandre framover, fra innfall til innfall, i energisk driv. To av låtene er signert Hegge, én er ren improvisasjon, på toppen kommer en fin versjon av trommestorhet Paul Motians låt «Abacus», med en Hulbækmo i kreativt toppslag bak trommene.
Les også: Spennende variasjoner med Atomic
Ljungkvist spiller med en upåklagelig intensitet, og leverer noen svimlende soloer både med Hegge og med kvartetten Inland Empire, som kom med sitt første album på den andre siden av sommeren. Inland Empire opererer i noe av det samme spenningsfeltet mellom det komponerte og improviserte som Hegges utvidede trio. I tillegg til Ljungkvist består kvartetten av to sentrale navn fra den norske jazzscenen, bassist Ole Morten Vågan og trommeslager Øyvind Skarbø, samt den glitrende kanadiske pianisten Kris Davis.
Låtskrivingen er fordelt mellom de fire musikerne. Et av de absolutte høydepunktene er signert Vågan, «Truffle Pigs and Katmandu Stray Dogs», som bygges opp til et hinsides driv, før scenen ryddes først for Davis, med Vågan buldrende bak, og deretter en briljerende Vågan alene, før det glir over i et nydelig møte mellom Davis og Ljungkvist på klarinett i låten «Jag vet inte». Nedslaget «Fighter» er av godt Ljungkvist-merke, duvende, fritt og groovy. Dette er en riktig godbit av et album.
Les også: «Eldre liker best gammel musikk – er det ellers noe nytt?» (+)