Moldejazz 2020: Det umuliges kunst?

«Kriser innebærer innovasjon og nytenkning». Det sa festivalsjef Hans Olav Solli under den oppsummerende pressekonferansen på årets Moldejazz. Som den eneste av landets store musikkfestivaler har Moldejazz bevist at det går an å gjennomføre en vellykket og innholdsrik festival innenfor mulighetsrommet en pandemi kan tillate.

Utgangspunktet var vanskelig. Men i slutten av april, da helsemyndighetene antydet at det kunne bli åpnet for arrangementer for inntil 200 personer etter 15. juni, tok Moldejazz-ledelsen en sjanse. Kunne man lage en festival på dette grunnlaget?

Les også: Transdebatten er i gang igjen for fullt. Det vi trenger nå er en nyansert samtale.

Etter noen intense uker med rokeringer i programmet og utarbeiding av detaljerte smittevernplaner, ble det klart at det skulle gjennomføres jazzfestival i Rosenes by også denne sommeren, som nummer 60 i rekken. Hvilke lærdommer sitter vi igjen med etter årets jazzuke? Kan Moldejazz være et eksempel til etterfølgelse for resten av Festival-Norge?

Først må det understrekes at Moldejazz skiller seg fra de større utendørsfestivalene ved å tilby et kjerneprogram med enkeltkonserter på flere innendørsarenaer.

Det faste publikummet er godt vant med å løse inn enkeltbilletter framfor festivalpass. I dagens situasjon har modellen klare fordeler med tanke på smittesporing. Når arrangørene vet hvem som har oppholdt seg hvor, blir det enklere å følge opp et potensielt smittetilfelle.

Les også: Ane Brun om møte med sitt 18-årige jeg: – Jeg fikk et kjærlighetssjokk (+)

Kulturminister Abid Raja fikk æren og gleden ved å åpne Moldejazz som markerte 60-årsjubileum i år. Foto: Petter W. Sele/Moldejazz

Her må det tilføyes at Moldejazz i motsetning til andre norske sommerfestivaler har tradisjon for å balansere mellom å være en såkalt kjernefestival for et spesifikt jazzinteressert publikum, og en folkefest for byen, landsdelen, ja hele landet. Ut fra de vanskelige forutsetningene var det nok riktig å dyrke identiteten som jazzfestival, men bookinger som Ane Brun, Neon Ion og Solveig Slettahjell vitner om at Moldejazz hadde ambisjoner om å favne bredt i år også.

Les også: Konsertanmeldelse: Hanna Paulsberg Concept på Moldejazz: Et behagelig jubileum (+)

Neste år blir det derfor spennende å se om det går an å åpne for større navn på den største utendørsscenen. Det ryktes allerede om muligheter for å invitere John Legend tilbake til Romsdalsmuseet. I så fall må myndighetene legge til rette for løsninger som gjør det mulig å samle opp mot et tusentalls mennesker utendørs.

For det er ikke til å komme utenom at publikumsbegrensingen på 200 gjør hver konsert til en mer intim opplevelse. Ikke nødvendigvis fordi scenene i Molde er så små – Bjørnsonhuset, den største av innendørsarenaene, har en kapasitet på 900.

Men fordi konsertene får et eksklusivt preg når det blir større kamp om billettene. Prisnivået er også en utfordring. 700 kroner er kanskje forsvarlig for en enkeltkonsert, men festivalkonseptet mister fort sin betydning om publikum må prioritere på bakgrunn av økonomi framfor overlappinger i løypekartet.

Les også: De gamle er fortsatt de kule

I lengden er det vanskelig å se for seg at denne løsningen kan være bærekraftig også for Moldejazz, en festival som promoterer seg som en folkefest.

Men for musikere og bransjefolk har Moldejazz 2020 vært et tiltrengt plaster på koronasåret, som ikke ser ut til å gro med det første. Festivalen har skapt arbeid for over 200 musikere, og tar vi med gjengen bak scenen, har et omfattende maskineri vært i sving.

Som Natalie Sandtorv sa til Dagsavisen onsdag: I dagens situasjon handler det om «å få folk i arbeid». Med 35 konserter og 44 arrangementer under strenge smittevernreguleringer, har Moldejazz vist at dette er mulig med nøye planlegging og samarbeidsvilje både hos arrangører og publikum.

Videre har festivalen satset tungt på videostrømming av konsertene. Dette er ikke nytt, men ved å kreve betaling sørger festivalen for at strømmingen også kommer artistene til gode. Arrangørene anslår uoffisielt at man har solgt 12–1300 strømmebilletter.

Les også: Neon Ion på Moldejazz: – Herregud, det blir rått!

Slik åpner man også muligheten til å pleie kontakten med et internasjonalt publikum. Under torsdagens Ane Brun-konserter hadde man pålogginger fra over 40 land. Innen det blir mulig for norske artister å opptre utenlands igjen, kan eksklusive og velproduserte strømmekonserter fra norske scener være et eksempel til etterfølgelse for andre festivaler.

Under åpningen av Moldejazz 2020 omtalte Solli årets festival som «the impossible festival». Når fasit skal gjøres opp, har arrangørene vist at det umulige var mulig. Men om det er bransjen eller publikum som har dratt mest nytte av de mulighetene festivalen åpnet for, er et spørsmål festivalledelsen må ta stilling til.

Store navn på plakaten holder ikke i lengden, selv om det i år var viktigst å gjennomføre. Ekslusivitet kan også virke eksluderende. Denne erfaringen burde også andre norske festivaler ta lærdom av inn mot planleggingen av neste års festivalsommer.