5
The 1975
«Notes On A Condi-tional Form»
Dirty Hit
Alle de tre foregående albumene til The 1975 har begynt med variasjoner av låten de kaller «The 1975». Denne gangen også, bare at den her er helt annerledes. Nå hører vi nemlig Greta Thunberg framføre budskapet sitt i de tre første minuttene av albumet. Vi vet hva hun har å si, men det er helt greit med en påminnelse. «It’s time to rebel» avslutter Thunberg, og The 1975 følger på med et stykke opprørsk skurrende punkrock i en sang som heter «People». Så engasjerte som gruppa høres ut her kunne de godt vært tenåringer, de også.
The 1975 har hatt en bemerkelsesverdig vei mot stjernene. I 2013 spilte de for fullt hus på Parkteatret i Oslo, like etter utgivelsen av deres første album, som hadde gått rett inn på 1.-plass hjemme i Storbritannia. Da de kom tilbake til Oslo året etter, ble det på Rockefeller. Den neste konserten, i 2016, ble oppgradert et hakk til, til Sentrum Scene, før den måtte flyttes til enda mye større Oslo Spektrum. Albumet med den spektakulære tittelen «I Like It When You Sleep, For You Are So Beautiful, Yet So Unaware Of It» gikk til topps både i Storbritannia og USA, uansett hvor rart det høres ut.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Det fjerde albumet til The 1975 har 22 spor i 80 minutter, og er overalt stilmessig. «Notes On A Conditional Form» skulle kommet kjapt ut etter «A Brief Inquiry Into Online Relationships» i 2018. At det har tatt sin tid, et og et halvt år nærmere bestemt, er det ikke noe å si på. Det høres ikke ut som noe som er laget i en håndvending.
Det forrige albumet hadde et overordnet konsept, om internettets mange irrganger. Denne gangen er det vanskelig å finne en rød tråd. Mye handler rett og slett om sangeren Matthew Healy selv. Det er rart å høre hvordan de treffer tidsånden i «Frail State Of Mind», om frykten for å gå ut blant folk. For det meste har albumet likevel en lettere tone enn forrige gang.
Sanger som «Roadkill» og «Me And You Together Song» er rett og slett fengende poprock med et glimt i øyet. «Tonight I Wish I Was Your Boy» tar temaet fra Temptations’ «Just My Imagination», som framføres med heliumstemme før selve sangen starter som en tidsriktig r & b-ballade med autotune.
«Jesus Christ 2005 God Bless America» er en følsom duett med den amerikanske sangeren Phoebe Bridges. «Shiny Collarbone» tar med dancehall-artisten Cutty Ranks. Etter en luftig vokalintro, visstnok av FKA Twigs, høres «If You’re Too Shy Let Me Know» rett og slett ut som en ekte 80-tallshit. «Playing In My Mind» er det mer boyband-stemning over. Ikke at der noe galt i det. «Will I live and die in a band», spør sangeren. Avslutningslåten «Guys» er rett og slett hans kjærlighetserklæring til hele bandet.
Vi aner en fare for at Matty Healy er i ferd med å bli veldig opptatt seg og sine i sangene, men foreløpig er det på den rette siden av hva eksentriske popstjerner kan tillate seg uten å bli for navlebeskuende. Albumet kunne likevel godt vært strengere redigert i noen av de løseste leddene.
Så omfangsrike album som dette krever tid for å vise sin sanne størrelse. Førsteinntrykket er i alle fall imponerende, med et herlig virvar av pop, rock og dansemusikk.
