Det er på ingen måte vanskelig å støtte opp om norsk musikk nå når bransjen og musikere trenger det som aller mest. En rekke mer og mindre etablerte arister i de aller fleste sjangre har så langt i år gitt ut album som har fått Dagsavisens anmeldere til å trekke fram de helt høye karakterene i løpet av 2020s første tre måneder.
Karin Park
Karin Park. Foto: Laukli & Laukli
«Church Of Imagination»
Det første albumet Karin Park gir ut etter at hun returnerte og bosatte seg på den svenske landsbygda der hun vokste opp, nærmere bestemt Djura i Dalarna, besitter en rå intensitet og snakker rett til sanseapparatet.
Les anmeldelsen her: Anmeldelse: «Church Of Imagination»: I Karin Parks katedral
Les også: – Jeg synes det er kjipt at jeg ikke lærte om Gro Harlem Brundtland på skolen
Thomas Dybdahl
Thomas Dybdahl. Foto: Mode Steinkjer
«Fever»
«Fever» er kanskje en litt uheldig albumtittel i disse dager, men det kunne ikke Thomas Dybdahl vite da han forberedte sitt niende album. Det er dessuten en annen feber det dreier seg om i sangen av samme navn. En fortelling om den heite lidenskapen som kan oppstå mennesker mellom, som vi kjenner godt igjen fra poplyrikken før
Les anmeldelsen her: Anmeldelse: «Fever» er noe helt annet fra Thomas Dybdahl
Ephemera
Ephemera er tilbake. Foto: Cecilie Bannow
«Seasons»
Trioen Ephemera er tilbake 16 år etter at vi hørte dem sist, men med den ungdommelige entusiasmen intakt slår Dagsavisens anmelder fast.
Les om albumet: Plateanmeldelse: Ephemera: «Seasons»: Godt gjenhør
Mimmi Tamba
Mimmi Tamba. Foto: Mimsy Møller
«Semper Aedem»
Hun sang David Bowies «Life on Mars» til nye høyder i musikalen «Semper Aedem» på Det Norske Teatret, og er en usedvanlig talentfull artist med en unik stemme og tilstedeværelse enten det er på teaterscenen, på konsertscenen eller i denne sammenhengen, på sitt andre studioalbum.
Les anmeldelsen her: Anmeldelse Mimmi: «Semper Aedem»: En dronning verdig
Les intervjuet med Mimmi Tamba: Fra «Lazarus» til dronning Elizabeth den 1.
Cezinando
Cezinando. Foto: Mode Steinkjer
«Et godt stup i et grunt vann»
Les anmeldelsen her: Anmeldelse Cezinando: Vakkert, pent, køddent, barnslig og beksvart
Les også: Anmeldelse «Alle utlendinger har lukka gardiner»: Rått og upolert om oppvekst og seksualitet
Ole Paus og Motorpsycho
«Så nær, så nær»
Ole Paus og Motorpsycho sammen låter akkurat så samstemt kontrastfullt som det ideen varsler. Norsk viserocks evige samvittighet møter Trondheims-rockens verdensstjerner, begge kompromissløse petimetere fra hver sin generasjon. Det er udiskutabelt at de hver for seg har skapt noen av norsk musikks største øyeblikk, men det var ikke gitt i utgangspunktet at de skulle skape ett til i fellesskap.
Les anmeldelsen her: Ole Paus og Motorpsycho. Anmeldelse: «Så nær, så nær»: Møte ved en milepæl
Les også: Ole Paus med Motorpsycho: Ny start, med nytt band
Les også: Anmeldelse Ole Paus og Motorpsycho i Operaen: Storslått mellom dur og moll
Kvelertak
Kvelertak anno 2020.
«Splid»
Kvelertak er tilbake med ny vokalist og albumet «Splid», en perfekt kombinasjon i møte med en dyster framtid. Les anmeldelsen her: Anmeldelse Kvelertak: «Splid»: En dans med apokalypsen
Les også: Kvelertak tar nye grep og skaper «Splid»
Gard Nilssen Supersonic Orchestra
Gard Nilssen Supersonic Orchestra. Foto: Mode Steinkjer
«If You Listen Carefully The Music Is Yours»
Gard Nilssen stilte med den heftigste bandsammensettingen i 2019. Endelig er det tilgjengelig for alle med utgivelsen av «If You Listen Carefully The Music Is Yours».
Les anmeldelsen her: Gard Nilssen Supersonic Orchestra: Supersonisk kraftprestasjon
Erlend Apneseth
Erlend Apneseth. Foto: Thomas Hegna/Kongsberg Jazzfestival
«Fragmentarium»
Apneseths egne melodier har nok folkemusikken som inspirasjon, men helheten er gjennomført original, og ofte improvisert. Fra følsomme, stille stemninger til strenge støytendenser, og noe som ligner på syntetisk progrock i «Det mørknar».
Les anmeldelsen her: Fele og stor fantasi
Sløtface
Sløtface. Foto: Siri Øverland Eriksen
«Sorry For The Late Reply»
På sitt nye album «Sorry For The Late Reply» framstår Stavanger-bandet Sløtface litt som den norske vinteren, hard og mild på samme tid. Les anmeldelsen her: Sløtface. Anmeldelse: «Sorry For The Late Reply»: Rett i fleisen
Les også: Sløtface: – Vi var litt pysete
Les også: Se bildene fra Sløtface-konserten på Øya
Juno
Juno under Bylarm. Foto: Mode Steinkjer
«Young Star»
Juno er enda et band med skolerte jazzmusikere som bruker alt de kan for alt det er verdt – og ender med å være noe helt nytt.
Les anmeldelsen her: Plateanmeldelse: Juno: «Young Star» lever opp til tittelen
The Good, The Bad And The Zugly
Cover tegnet av Flu Hartberg.
«Algorithm & Blues»
Den kompromissløse sjangeren «dødspønk» har fått en ny norsk stjerne, og det er lite som tyder på at bandet det er snakk om skal klare å holde seg i undergrunnen stort lenger.
Les anmeldelsen her: Straight outta Hadeland. Anmeldelse: The Good The Bad And The Zugly: «Algorithm & Blues»