Nye takter

Jonas Fjeld og Ole Paus: To rustne herrer er tilbake

Rett fra nye høydepunkter i karrieren, hver på sin kant, står Jonas Fjeld og Ole Paus sammen på scenen som «To rustne herrer» igjen.

Ole Paus og Jonas Fjeld kom i første omgang sammen på Chat Noir tirsdag formiddag, for å fortelle om det kommende showet «Sanger vi kanskje husker», som har premiere samme sted 17. september.

– Dette er skrekkvisjonen fra en premiere, sier Paus, der de skuer ut over noen få inviterte bransjefolk, spredt godt rundt i den ærverdige gamle salen.

Husker godt

Fjeld og Paus spiller «Nerven i min sang», for å understreke at de husker innholdet godt, og at gitarspillet også fortsatt er upåklagelig. Dette var den første sangen de skrev sammen, for et album med Ole Paus i 1982. I kjent stil forteller Paus om optimismen har følte rundt denne, før den kom på sisteplass på Norsktoppen.

Begrepet «To rustne herrer» oppsto i 1995, da herrene var 43 (Fjeld) og 48 (Paus) år gamle. Det er altså 25 år siden de først spøkte med sin framskredne alder. Dette forhindrer dem ikke fra å komme sammen igjen enda en gang, for å understreke at de har tenkt å stå lenge i arbeidslivet.

– Vi synes vi begynte å bli tilårskomne den gangen, sier Fjeld.

– Kanskje mer da enn nå. Jeg følte jeg var kommet så langt at jeg tenkte at «stort eldre blir man ikke», sier Paus.

Les også: Ole Paus med Motorpsycho i Operaen: Storslått mellom dur og moll 

Store triumfer

Ofte kan slike jubileer og gjenforeninger mistenkes for å være et rop om oppmerksomhet. Men Ole Paus og Jonas Fjeld kommer rett fra store triumfer på hver sin kant. Fjeld med plate og konserter sammen med den amerikanske folkelegenden Judy Collins, Paus med plate og konserter sammen med Motorpsycho. Begge har solgt ut konserter og ekstrakonserter i Operaen i vinter.

– Er ikke det rart, spør Ole Paus. Vi har vært på hver vår kant i fire år. I Amerika og Trøndelag. Vi har vel ikke opplevd noe større enn vi gjør nå.

– Nei, det skal en grave djupt for å finne, legger Fjeld til.

– Men livet lever. Man tror man er ferdig, og så virker det plutselig som alt nettopp har begynt, sier Paus.

– Det er moro, synes Fjeld.

Les også: Jonas Fjeld og Judy Collins: Engler i Operaen

Skumle tider

Bare fire år er gått siden forrige gang de rustne herrene kom sammen igjen for et nytt show. «Hvis helsa holder» kalte de sammenkomsten den gangen. Helsa holdt, men tittelen på det showet hadde ikke gjort seg like godt med virustrusselen hengende over oss?

– Det er skumle tider. Man skal være ganske fjern for ikke å synes at dette er skummelt. Det langt mellom de gode nyhetene nå. Det blir godt å korte ned tida med å skrive nye sanger, synes Paus.

Det er imidlertid et halvt år til de skal på scenen. Da får vi håpe at situasjonen har normalisert seg, både for publikum og artister.

– Det er nok at platesalget er borte. Når konsertene også forsvinner for artistene, da er vi helt i bånn. Konserter blir vel bare utsatt, det er sånn de fleste tenker. Men det er helt jævlig, vi vet jo ikke hva som skjer, sier Fjeld.

Les også: To rustne herrer - "Hvis helsa holder" på Chat Noir 

Mange nye sanger

Forestillingen kommer til å inneholde flere av de mest kjente gamle sangene de rustne herrene har laget.

– Vi har så mange sanger som folk er glade i, så det hadde vært kjipt å ikke synge dem, forteller de, og framfører «Engler i snøen» for oss også.

– Det er mange som ikke lager sanger som er bedre enn den, humrer Paus etterpå. Men målet er å skrive 12 nye sanger også. Og de kan handle om litt av hvert.

– Vi er gamle barn av vår tid, men ikke uten opplevelser av denne tida, og vi reagerer på samfunnet rundt oss. Det blir en blanding av vakre og fæle ting, som et bilde av virkeligheten.

De har ikke begynt å skrive nye sanger ennå, vet ikke hvordan de blir, men er sikre på at noen av dem blir politiske, på en eller annen måte. Nytt siden sist er at de denne gangen har to erfarne musikere i ryggen, Sveinung Hovensjø (bass) og Per Kolstad (tangenter).

De regner også å med ta showet rundt i landet etterpå. Sist ble det 100 konserter etter at engasjementet i Oslo var over.

– Det er en del av legningen vår å være på veien. Men det er også et dypt vennskap her. Vi kler hverandre så godt. Jeg er jo oppriktig glad i ham, sier Ole Paus og ser rørt over på Jonas Fjeld.

– Samme her, sier Fjeld.

Mer fra Dagsavisen