Det er sjelden at de beste nye artistene kommer helt ubeskrevne til Bylarm. Noen har gjerne med seg et godt rykte fra lignende treff som Vill Vill Vest i Bergen og Trondheim Calling i, eh, Trondheim. I år er det oslobaserte Fatumata Kamara, fra Bergen, som har fått den beste forhåndsomtalen. Hun ble også bredt presentert her i avisen tirsdag. Da forventer vi nesten en god opptreden, men halvtimen med Kamara til slutt på Bylarm-torsdagen overgikk virkelig alle forventninger. En svært sterk stemme, noen idiotisk fengende låter og et spenstig band er over hele spekteret av svart musikk, soul, blues, jazz, hip hop og r&b.
Men det aller mest attraktive er discolåtene som får selv en gammel musikkjournalist til å røre på seg, etter å ha sprunget rundt og hørt ny musikk en lang kveld.
Les intervjuet med Kamara: – Vennene mine vil ikke snakke med meg, i frykt for at jeg skriver om dem
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kamara. Foto: Mode Steinkjer
Vi er ikke helt sikre på om dette er en personlig rekord, men torsdag rakk vi over 11 artister og band på fem og en halv time, på åtte forskjellige scener. De mest observante kan innvende at noen av dem vitterlig spilte samtidig. Men etter 23 år i dette spillet har vi lært oss å se rundt hjørner, og høre over hus på Bylarm.
Hva du bør se: 13 anbefalte av 130 navn på Bylarm
Bylarm har mye smittsomt fengende musikk, men ikke overdrevet virusfrykt. Det er sjelden man håndhilser mer enn på slike stevner. Vi treffer alltid manager Geir Luedy den første kvelden av Bylarm, alltid med noe nytt å formidle, som da han presentere oss for Susanne Sundfør i Tromsø i 2006, og senere ble manager for Aurora og Sigrid. Vi ser ikke bort fra at Hedda Mae, Hedda Grønhaug, også kommer til å bli mye omtalt framover. I likhet med Kamara kom hun på scenen med fullt band av hvitkledde musikere, riktig gode også. Hun synger mer lettsindig pop enn Kamara, men musikken er like fengende, og ofte funky dansbar. Begge to kommer fra miljøet rundt managementet Made, som har preget norsk musikk sterkt i hele det nye århundret. Det ser ikke ut til å stoppe med dette.
Les også: Konsertanmeldelse Stormzy: Da Oslo ble fanget av en «Stormzy-vind»
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hedda Mae. Foto: Mode Steinkjer
På Sentrum Scene har Kapteinen, Kjell Øverland fra Stavanger, tatt grep om et stort publikum med låter i hip pop-sfæren, som er lette å like. Med utgangspunkt i managementet Nora Collective, som tidligere på kvelden hadde fått prisen som Årets Bylarmere. Der er også Unge Ferrari, som hopper inn for en liten gjesteopptreden i settet til Kapteinen. Rapperne er de som best tar vare på det norske språket i låtene sine på Bylarm, og får godt betalt av publikum i form av god respons. Vi aner en stor framtid for Kapteinen.
Les også: Kjell Øverland (21) oppfylte artistdrømmen på gutterommet
I forhåndsomtalen av Bylarm tirsdag skrev vi at Juni Habel kunne klart seg godt alene med sangene sine. På scenen på Pokalen har hun med seg to ekstra musikere, på cello, perkusjon og kor, men de kommer på ingen måte i veien for nærheten og renheten i uttrykket. Dette er også en stille høytidsstund i et ellers, eeh, larmende Bylarm.
Mellom alle disse nye navnene tar vi også med oss gruppa Das Body, personlige Bylarm-favoritter for to år siden, og et gjenhør med «Know My Name», som var den beste Bylarm-låten i 2018. Gruppa har et større sceneshow nå, et spesielt skue med en enda mer teatralsk Ellie Linden i spissen, og sangene er fortsatt like fengende. Siden sist har Das Body vært gjennom den altfor vanlige gangen med «kontrakt med utenlandsk selskap, selskap går nedenom, gruppa begynner på nytt», men de høres fortsatt ut som de har gode utsikter for framtida.
Les også: Anmeldelse: Darling West: «We’ll Never Know Unless We Try» er et høydepunkt
Det ble en avstikker utenfor det offisielle programmet også torsdag. Når Darling West, et av Norges fineste band, spiller et sted vi likevel går forbi, så kan vi ikke bare gå forbi. Deres kosmiske country gjorde seg fint på Tilt, der plateselskapet Jansen hadde sin egen kveld, off-Bylarm. Vi kan faktisk ikke huske å ha sett Darling West på Bylarm før. Det kan vi ikke si om mange andre aktuelle norske artister i dette sjiktet av musikklivet.
Og sånn fortsetter Bylarmlivet noen kvelder til, før det igjen blir stille, så lenge det varer.