Grammy-prisen til Morten Lindberg er stor i norsk musikkhistorie

Amerikanske Grammy er verdens største musikkpris. Morten Lindberg har vært nominert 28 ganger, før han endelig kunne ta imot statuetten i Los Angeles søndag kveld. Dette har også gitt ham rekorden for flest nominasjoner uten å vinne, en ære han har hatt siden har passerte rapperen Snoop Dogg, som bare hadde 16. At denne rekorden umiddelbart ble slettet kan han sikkert leve godt med!

Prisen til Morten Lindberg kommer i klassen for «immersive audio». Dette ble av NRK i morgentimene mandag omtalt som «oppslukende lyd». En fantasifullt betegnelse, men heller ikke lett å oversette til norsk. Det dreier seg imidlertid om det som lenge het «surround sound», lyd fra alle kanter, som Lindberg har spesialisert seg på.

En liten klasse, der en norsk produsent altså har vært verdensledende i mange år. Konkurransen til Lindberg i denne klassen har ofte kommet fra nyutgivelser av gamle innspillinger med restaurert lyd, slik at han har tapt for album med navn som Alan Parsons Project, Roger Waters – og The Beatles («Love» i 2008»).

Les også: Billie Eilish med storeslem under Grammy-utdelingen

Fra innspillingen av «Lux» i Nidarosdomen, med Nidarosdomens jentekor og TrondheimSolistene. Foto: Morten Lindberg

Internasjonalt blir begivenheten til en viss grad overskygget av de åtte prisene til kometen Billie Eilish, men den er en stor hendelse i norsk musikkhistorie. Bare tre Grammy-priser har gått til Norge, ifølge en statistikk fra Music Norway: Truls Mørk for beste klassiske instrumentalsolist i 2001, og produksjonsteamet Stargate, for beste r & b-sang med Ne-Yos «Miss Independent» i 2008, og beste dancelåt, «Only Girl (In The World)» med Rihanna i 2010. Leif Ove Andsnes har vært nominert 11 ganger uten å nå opp.

Jeg husker godt hvordan dette begynte, en desemberkveld i 2006. Jeg satt på kveldsvakt i Dagsavisen, godt i gang med å fylle en notis om alle Grammy-nominasjonene til Mary J. Blige, Prince, John Mayer og Dixie Chicks. Så leste jeg videre nedover på lista, og oppdaget «Immortal Nystedt» med koret Ensemble 96. Nominert både for lyden til Morten Lindberg, og for beste dirigent og kor. Jeg ringte dirigenten Øystein Fevang (i disse dager mest omtalt for en viral «Bohemian Rhapsody»-versjon med elevene hans på Rud videregående skole). Han var på vei ut for å gå på kino, og ble mildt sagt overrasket over å bli fortalt nyheten. Morten Lindberg var ikke mindre entusiastisk. – Å bli nominert til Grammy-prisen er noe jeg har drømt om siden jeg startet med dette for 14 år siden, fortalte produsenten, som startet studioet Lindberg Lyd i 1992, og plateselskapet 2L i 2001.

Morten Lindberg i sitt studio i 2011. Foto: Arne Ove Bergo

Vi dro senere opp til studioet på Skullerud i Oslo, der Lindberg forklarte framgangsmåten: – Lyd blir veldig tett i stereo. Med surround får vi plass til flere detaljer. Når orkesteret sitter på scenen i en halvsirkel vil det være en fantastisk opplevelse å gå på podiet til dirigenten og føle det. Det er omstendighetene som har tvunget deg til å sitte på rad 10 i konserthuset. Men hvorfor er det gitt at å sitte i salen gir den største opplevelsen? Surround er et verktøy for å forsterke opplevelsen. Den skal være fysisk, noe som setter seg i kroppen, forklarte han. Jeg spurte også om det beste norske ordet for «surround sound», lenge før «immersive audio» ble oppfunnet. – Får vi noen vettuge forslag skal vi love å introdusere det, svarte Lindberg. Kringkasting? spøkte Wolfgang Plagge, pianisten som også var med på å starte 2L.

Albumet Morten Lindberg har fått Grammy-prisen for er «Lux», med Nidarosdomens Jentekor, TrondheimSolistene og dirigent Anita Brevik, Trygve Seim på saksofon og Ståle Storløkken og  Petra Bjørkhaug på orgel, musikk av Ståle Kleiberg og Andrew Smith, spilt inn i Nidarosdomen. Det er viktig å minne om at denne suksesshistorien ikke bare handler om ren lydteknikk. I år var Lindberg også nominert som årets plateprodusent i den klassiske klassen. Nominasjonene har kommet til en lang rekke store, ambisiøse innspillinger, som noen ganger også har blitt Grammy-nominert i egne klasser for opera og kor, som nevnte «Immortal Nystedt» i 2007. Det har også vært Ståle Kleibergs opera «David and Bathsheba», nominert til beste operainnspilling i 2014, og «Himmelrand» med Uranienborg Vokalensemble og dirigent Elisabeth Holte, nominert for beste korframførelse i 2017.

Blant alle surround-nominasjonene til Lindberg nevner vi også «Spes», med koret Cantus under ledelse av Tove Ramlo Ystad, som inneholdt Frode Fjellheims «Vuele», som ble kjent i filmen «Frost». Og kanskje mest kuriøst: «Quiet Winter Night», ei plate med nyinnspilt musikk fra «Jul i Blåfjell»-universet, komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud, framført av et ensemble med Jan Gunnar Hoff i spissen. Slik har Morten Lindberg og plateselskapet hans kontinuerlig skapt økende interesse for norsk musikk som i utgangspunktet kan virke smal, men som har fått et større internasjonalt publikum, og på grunn av denne interessen også blitt oppdaget av langt flere her hjemme. Det er en pris verdig, og verdt å feire. En vakker dag får Morten Lindberg kanskje en Spellemannpris også.