Nye takter

Siste kveld på klubben med Hot Club de Norvege

Hot Club de Norvege feiret 40 år så det suste på Oslo Jazzfestival. Samtidig tok Jon Larsen farvel med bandet og publikum.

6

KONSERT

Hot Club de Norvege

Oslo Jazzfestival, Universitetets Aula

Overskriften er ikke helt dekkende. Dette var Jon Larsens offisielle avskjedskonsert med sin gamle gruppe, men de fortsetter å spille sammen land og strand rundt utover høsten.  Men den overraskende nyheten kom i sommer: Jon Larsen gir seg i Hot Club de Norvege, gruppa han dannet, og har frontet i 40 år.   Larsen er ikke lei av å spille, men Universitetet i Oslo har gitt ham en stilling for å forske videre på mikrometeorittene han har blitt så opptatt av, og han sier takk for seg i jazzmusikken.

Hot Club de Norvege ble et begrep med sin oppdatering av musikken Django Reinhardt og Stephane Grappelli spilte i Hot Club de France.  Denne kvelden begynner de med en versjon av Djangos «Coquette». Her er også bassisten Svein Aarbostad som har vært med hele tida, fiolinisten Finn Hauge som «bare» har spilt i Hot Club siden 1986, mens den andre gitaristen, Gildas le Pape, er relativt ny i besetningen.

Oslo Jazzfestival

Hot Club de Norvege og Jon Larsen hadde mange gjester med seg på Oslo Jazzfestival

Universitetets Aula er så godt som fullsatt. Stemningen er stor fra første stund. Larsen drar med seg de andre medlemmene i den ene soloen etter den andre, og det blir mange runder med applaus i hver låt.  Jeg har flere ganger sett Hot Club-kvartetten i sin opprinnelige form få kvelder til å suse av gårde, med den opprinnelige string swing-musikken. Denne konserten er annerledes. Den fortsetter med tre svært varierte låter, Griegs «Ved Rondane», «Karius og Baktus»-melodien, og Frank Zappas  «Blessed Relief».

Etter dette blir kvelden er lang parade av fine gjester. Først er det Kari Svendsen som kommer inn for å synge Lillebjørn Nilsens «Tanta til Beate», som ble et gjennombrudd for Hot Club De Norvege i 1982. Hun har også revyvisa «Bare døtt på» å by på, nå også akkompagnert av Stian Carstensen på trekkspill. Svendsen går, Carstensen består i en av Django Reinhardts ment kjente melodier, nydelige «Nuages», som blir et av kveldens høydepunkter.

Les også: Banjo-Karis bekjennelser

Nå er det klart for Ola Kvernberg, fiolinisten som ble kjent med Hot Club de Norvege på Djangofestivalen i år 2000, og benyttet anledningen til å slå gjennom samtidig. Han har gått mange nye veier siden, sist sett med Motorpsycho på Øya, men er her tilbake ved utgangspunktet. Når han og Carstensen slår seg løs med Hot Club de Norvege blir Jon Larsen så begeistret at han slutter å spille selv, og begynner å ta mobilbilder!

Og sånn holder de på en stund til. Helt til Jon Larsen må fortelle publikum om den nye utviklingen i gruppas historie. Det går et så stort sukk gjennom forsamlingen at vi ikke tror at alle fikk nyheten med seg midt i fellesferien. Men Larsen introduserer sin arvtaker, 18 år gamle Ola Erlien, og sammen spiller de betimelig nok «After You’re Gone», enda en låt fra repertoaret til Django Reinhardt, og viser at det i alle fall ikke skal stå på gitarteknikken når gruppa spiller videre inn i ei ny tid.

Les også: Jakter på stjernestøvet

Til slutt er alle unntatt Banjo-Kari på scenen, med tre gitarer, to feler,  bass og et trekkspill, og spiller «Sigøynerswing». De høres ut som et fyrverkeri.  Larsen holde en følelsesladet tale om hvordan gruppa hans har vært med på å gjøre string swing til en levende tradisjon igjen, før de avslutter med «Minor Swing». Og selvfølgelig må de ta enda én til da, «It Don’t Mean A Thing, If It Ain’t Got That Swing», som et ettertrykkelig punktum for kvelden, og for 40 vår på veien.   Hot Club de Norvege høres fortsatt så unge og friske ut at vi ikke helt tror på at vi aldri kommer til å få seg alle sammen sammen igjen.