Nye takter

Øya i 20 år – suksess etter tung start

KOMMENTAR: Alle gode festivaler startet i det små. I 1999 var Øya mindre enn de fleste.

Bilde 1 av 3

20 år etter den spede starten for Øyafestivalen ble det 26. juni kalt inn til mottakelse i Oslo rådhus, der ordfører Marianne Borgen snakket varmt om festivalens betydning, og nærmest insisterte på at Øya måtte bli værende på Tøyen i framtida. For dem som var på Kalvøya, i Bærum, den første festivaldagen i 1999 var det ikke opplagt at Øyafestivalen skulle være en sentral institusjon i Oslos bybilde, og i hele Norges musikkliv, 20 år etter.

Les også: Øya i år: Fortsatt størst og best

I rapportene fra den første festivaldagen er publikumstallet oppgitt til rundt 1.200. I dag innrømmer grunnleggeren Claes Olsen at det neppe var mer enn 800 som betalte for å komme inn. Når vi ser på plakaten forstår vi litt mer av Øyas suksess. Her spilte band som Madrugada, Bigbang, Gluecifer, Ricochets, Jaga Jazzist og Midnight Choir, de fleste av dem fortsatt i etableringsfasen. Den samme artistrekka hadde på en festivaldag 20 år senere trukket 20 ganger så mange mennesker som den gangen.

Dagsavisens utsendte Mode Steinkjer karakteriserte i 1999 Øya som en rockefestival med stort potensial, et friskt og etterlengtet pust i Osloområdet, med en liten scene og et intimt festivalområde. Øyafestivalen viste at det er fullt mulig å stable på beina en profesjonell rockefestival med kun nye og kommende stjerner fra den norske bandfloraen. Claes Olsen mente det kunne være grunnlag for å drive videre, siden det kom så mange i så dårlig vær.

Les også: Øyafestivalen 99: «En rockefestival med stort potensial»

Selv var jeg der først året etter, fortsatt på Kalvøya, med artister som ikke har fått den samme statusen som de som spilte det første året, men var lovende nok likevel. Number Seven Deli var det beste nye bandet i Norge, og burde blitt verdensberømte. Briskeby hadde nettopp gitt ut debutsingelen «Propaganda», og framtida så lys ut. Og nå var det 1.500 til stede på hver av de to dagene. Fortsatt for å se nye norske artister som uforstyrret kunne rusle rundt blant publikum etter at de selv hadde spilt. Claes Olsen fortalte oss da at Kalvøya hadde funnet sin form som forum for ny norsk rock. Men det var også besøk fra utlandet: Soundtrack Of Our Lives og Asian Dub Foundation. Litt dristig, virket det som. Siden skulle de internasjonale stjernene bli større.

Mye tyder på at Øyafestivalen har potensial til å trekke enda noen flere tilhørere til Kalvøya, spådde undertegnede i år 2000. Dette var både riktig og galt, for festivalen forlot Kalvøya. Men flere tilhørere skulle det bli. Festivalen flyttet til Middelalderparken. Her begynte det med en beryktet haglbyge i det Sondre Lerche åpnet festivalen i 2001. Siden har alt gått stadig bedre på Øya. Den norske profilen har stått fast, slik at nye norske navn har fått spille for store folkemasser for første gang i karrieren. En gang var det så mange som ville se Truls & The Trees at mange måtte stå ute i vannet i Middelalderparken.

Les også: Motorpsycho som bestilt til Øyafestivalen

Jeg forsøker å liste opp høydepunkter gjennom alle disse årene, men de er for mange til å få plass. Et av de første store minnene er da Bonnie Prince Billy sang «I See A Darkness» med ettermiddagssola midt i fleisen i 2002. Vi har fått følge utviklingen til mange av det nye århundrets sentrale navn i norsk musikk, som Ane Brun, Susanne Sundfør, John Olav Nilsen & Gjengen og Karpe Diem. Og Knutsen og Ludvigsen satte i gang en stolt tradisjon med sitt formiddagsshow i 2006, som senere har blitt fulgt opp av Vazelina Bilopphøggers, Odd Nordstoga, Lillebjørn Nilsen, deLillos og mange andre av Norges mest folkekjære sangere.

Se bildene fra Øyafestivalen 2018

Jeg husker godt det første presseområdet i middelalderparken – en campingstol som var sperret av med tau rundt, kanskje fire kvadratmeter til sammen. Vi har hatt våre mindre uoverensstemmelser med reglementet, som dette forbudet med å ha med medbrakt mat på festivalen. Hvis noen nå blir fratatt god mat på vei inn til en miljøbevisst festival, så vil vi gjerne ha et ord med dem som kaster maten i søpla. Vi velger å tro at det ikke kommer til å skje.

Les også: Artistkostnadene økte med fire millioner for Øyafestivalen

Bare sjelden har Øya bommet helt. Da snakkes det oftest om Nancy Sinatras besøk i 2002, der hun «gikk i ett med ruinene i Middelalderparken», ifølge vår skuffede omtale. Øya har også hatt sine små skandaler: Pete Doherty som programmessig kastet opp på scenen, og en svært kort innsats fra Frank Ocean. Det var også tungt det året både Lily Allen og Amy Winehouse avlyste sine konserter på kort varsel. Men alt dette ble oppveid av opptredenen til Madness i 2009.

Alt om Øya 2018

Mer fra Dagsavisen