Til salsaens vugge

– Se for deg Beethovens femte sømløst fusjonert med dansbar cubansk salsa. Eller «An der Schønen Blauen Donau» som cha-cha-cha!

Høres kanskje useriøst ut? Langt ifra! Nå skal Sverre Indris Joner og musikere fra bandet hans Hovedøen Social Club til Cuba for å gjenskape en konsert de hadde sammen med KORK (Kringkastingsorkesteret) på NRK for 10 år siden, bestående av et knippe klassiske perler presentert i cubansk drakt.

– Det er et resultat av kontrafaktisk musikkhistoriesimulering, sier komponisten selv.

Starta med Grieg-tango

– Kontrafaktisk historiesimulering er faktisk et ekte begrep, men å putte musikk i det er noe jeg har funnet på selv. Vi stiftet kvartetten «Tango for 3» en gang på 80-tallet, og til oss skrev jeg versjoner av forskjellige skandinaviske tangoer som om det var fra Argentina. Dette funka og jeg syntes det var gøy.

Så begynte Joner å fusjonere Edvard Grieg og tango, og kalte det «Gringo». Det var inspirert av Astor Piazzollas platetittel «Tango + tragedia + Comedia + kilombo = Tanguedia». Det var bare et ordspill, det òg, men det var jo selve innholdet som var viktigst.

– Så var vi i Dresden med «Tango for 3» med Dresden symfoniorkester, og møtte på en kvintett som kalte seg Klazz Brothers og de ønsket å lage «Classic meets Cuba» med orkester.

Der ble frøet sådd og arrangementene innspilt med Muncher Rundfunk Orchester. «Klassikere à la Cuba – Clasicos a lo cubano» ble senere innspilt i Store Studio på Marienlyst i 2009, og sendt på NRK, samtidig som det ble utgitt som album og utgitt på Sony i Mexico.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Til Cuba ti år etter

Det som plutselig gjør konserten fra 2009 spesiell og aktuell igjen nå, ti år etter, er at den for første gang skal gjennomføres live på selveste Cuba – for det cubanske folk.

Når Joner og hans medmusikere pakker kofferter og instrumenter denne uka for å reise ned og spille konsertprogrammet live for første gang 1. og 2. august, blir det med det cubanske operaorkester under ledelse av sjefdirigent Giovanni Duarte, i Havannas store nasjonalteater.

Opptaket fra konserten som ble vist på NRK, fikk nemlig stor oppmerksomhet da det ble vist på riks-TV på Cuba, og det sendes fortsatt på TV nå og da. Men det ble også en hit på YouTube, og CD-versjonen nummer én på salgslista for world music i Mexico.

– Det at albumet ble gitt ut fysisk som CD der nede, syntes jeg var stas. Vi fikk mange gode anmeldelser. Så fikk jeg mange henvendelser fra cubanske orkestre, forteller Joner.

Men det var lite økonomi og en del skjær i sjøen. Det har vært mye fram og tilbake før dette kunne skje.

– Generelt er det ikke rikdom overalt, for å si det pent. Logistikk og infrastruktur henger litt etter. Den største utfordringen har vært å løse alt de ikke har, så jeg må skaffe piano og trommesett fra Norge, og skaffe utstyr og tekniker for å gjøre lydopptaket selv. Og prisene er på noen ting høyere i Norge. Men vi har økonomisk støtte fra Norge, så det er bedre å fokusere på at vi faktisk endelig får det til, sier Joner.

– Jeg har hatt lyst til å spille på Cuba siden jeg var der for å lære cubansk musikk første gang i 1985.

Filmes

Prosessen har med andre ord ikke vært lett, men den er allerede i ferd med å bli dokumentert: Med seg har Joner og co. et filmteam fra selskapet Lighthouse i Norge, som skal dokumentere den sensasjonelle og elleville hyllesten til cubansk populærmusikk og de udødelige klassikere, men også arbeidet rundt det, slik at også publikum i Norge kan få et innblikk i opp- og nedturer fra en ambisiøs kulturutveksling med det cubanske samfunn.

– Drømmen har jo vært å kunne gjøre denne musikken jeg har vært så opptatt av på et ordentlig nivå. Jeg har brukt mye tid av livet og karrieren min på det, så når jeg nå kommer tilbake til Cuba etter over 30 år, med denne vrien med å gjøre disse fantasifulle arrangementene som om Mozart og co. var født på Cuba, er det hyggelig at det blir tatt godt imot.

I salsaens vugge

– Siden lenge før vi starta Hovedøen Social Club, har jeg vært opptatt av å gjøre den cubanske kulturen mer tilgjengelig her hjemme, og med Hovedøen er oppskriften å gjøre norsk pop i cubansk versjon. Og nå altså kjærlig mishandling av klassikerne. Det er litt ålreit at dette kan bli min hyllest til den cubanske musikken, og at jeg nå kan gjøre det der røttene er, i salsamusikkens vugge, sier Joner.

– Nå som jeg har klart å få oss inn i Nasjonalteatret i Havanna, så betyr det at det har vært verd bryet. Det har ikke akkurat vært en fordel å være fra et annet land og komme dit og drive med cubansk musikk på Cuba. Heller ikke her hjemme, for så vidt.

Til jubileumskonserten har Indris Joner dessuten laget noen nyere arrangementer som ikke er gjort før.

– Jeg tror det skal gå greit. Sjansene for at dette lykkes er til stede for å si det sånn. Jeg fikk akkurat en liten video fra de første prøvene da orkesteret fikk notene, og det lover bra. Dette er jo noe vi gjør av kjærlighet til kunsten og musikken, og med et kamerateam som er med ned og dokumenterer denne reisen. Jeg tror dette blir en gladhistorie!