Bjølsen Valsemølle fosser videre

5

Bjølsen Valsemølle

«Sanger om kjærlighet»

Grappa

Det blir stadig mer kjærkomment å høre sanger som handler om noe, og er litt mer konkrete enn den alminnelige, generiske poplyrikken. Når Bjølsen Valsemølle nå kommer med «Sanger om kjærlighet» høres det i utgangspunktet ut som de skal formidle de samme gamle temaene enda en gang. Men dette dreier seg om kjærligheten i aller videste forstand.

«Sanger om kjærlighet/sanger om håp/sanger som kan sette folk fri», synger Trond Ingebretsen i tittelsangen. Denne sangen er også en erindring om å oppdage musikken i seg selv, først foreldrenes sang hjemme, senere gjennom radioen på gutterommet. Det er mye god, gammeldags romantikk i disse sangene også, men for det meste er det andres ve og vel Ingebretsen er opptatt av.

Les også: En spennende vår for Benny Borg (Dagsavisen+)

Trond Ingebretsen har passert 70 siden sist. Bjølsen Valsemølle har 44 år å gå på nå. Det er snart 40 år siden brannen i «Vålerenga Kjerke» som ga gruppa deres mest kjente sang. De høres ikke «moderne» ut. Dette er gitarrock av den gamle skolen. Stemmen til Trond Ingebretsen er ikke like kraftfull som den var i hans ungdom, men både han og bandet høres engasjerte og opprørske ut så det holder.

Bjølsen har også noe som høres ut som en potensiell sommerhit på dette albumet. «Horseid» er en lovsang til en naturperle i Lofoten, noe som selvfølgelig brukes til å aksjonere for varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. I det litt lettere leiet kommer gruppa også med en hyllest til Oddvar Brå, og en protestsang mot en nådeløs snøfreser.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Omslaget viser en ung kvinne fra de kurdiske styrkene som kjempet mot IS i Syria. Hun har geværet over skulderen mens hun ser på en blomst. Ingebretsen er ikke redd for å være tydelig og direkte i sangene sine. I «Der land snakker til himmelen» er det flyktningkrisen fra Syria som er tema, og hvordan den forholder seg til «svikefulle Sylvis» kristne tro: «Du som bærer korset rundt halsen som en smykkesten/Dørene og grensene de lukker du igjen». Vi må gå ut fra at det også er hun som er «Dama ifra Ålesund» i den påfølgende «Kjenne på hat».

Avsluttende «Den skinnende elva» er derimot en lovprisning av hjembyen, hovedstaden, der Trond Ingebretsen navngir Marianne, Raymond og Lan for å vise tillit til byens lederskap. «Det går mot rødgrønne tider for mange, og ikke de få». Det er også noe godt og gammeldags over det evige håpet i sangene til Trond Engebretsen, «politisk korrekte» som de er. Sånne kan være gode å ha, nå som det provokativt politiske ukorrekte tar stadig større plass i offentligheten.

Spiller på Vålerenga vertshus fredag.