I Was A King er atter konger

5

I Was A King

«Slow Century»

Coastal Town

I Was A King begynner å gå over i veteranklassen i norsk rock. I presseskrivet sitt blir de beskrevet som en del av den utrydningstruede såkalte indie-scenen. Men gruppa hever seg over dette nisjesjiktet og overlever alt. Nå er det sånn at vi nettopp er ferdig med et Bylarm der forskjellige variasjoner av gitarrock har gjort et formidabelt comeback, mens synth-orientert pop høres stadig mindre moderne ut, så mange som har trengt seg inn på dette området i senere år. Sånn kan vi si at tidsånden igjen har tatt igjen I Was A King – eventuelt at ei klokke som står stille er nødt til å vise korrekt tid av og til. Det siste er ikke rettferdig i denne sammenhengen, for I Was A King har alltid vært attraktive å høre på, uansett skiftende moteretninger.

I Was A King høres ut som en overskuddsprosjekt for de medvirkende. Anne Lise Frøkedal ga selv ut et av fjorårets fineste norske album med «How We Made It» (dette skrev Dagsavisen: Frøkedal har klart det igjen). Frode Strømstad har i tillegg gruppa The No Ones på si, med Peter Buck og Scott McCaughey, og et annet band med Norman Blake fra Teenage Fanclub. Sistnevnte har også produsert det nye albumet til I Was A King, og spiller gitar i tillegg. Hadde vi ikke hørt I Was A King før kunne vi sagt at Blake setter en tydelig signatur på plata, men dette med velklingende melodiøs gitarpop er det ikke han som har funnet på heller. Det er de gamle B'ene, Byrds, Big Star og kanskje til og med The Beatles som går igjen, og igjen. Det nye albumet er fullt av den nydelige karakteristiske jingel-jangel-klingende gitarpopen med akkurat passelig mengde skurr, med helt upåklagelige melodier, som beveger seg så elegant gjennom alle tiår.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Det nå fem år gamle forrige albumet «Isle Of Yours» var i ferd med å ta I Was A King over i et mer variert uttrykk, med nå er det igjen kraftpopen som får dominere. Nesten som en erklæring om at det er dette gruppa egentlig handlet om. Det høres også ut som Frøkedal og Strømstad forsøker å nærme seg hverandre vokalt, for å gi I Was A King en helt tydelig, mer spisset profil.

I Was A King til Dagsavisen i 2014: – Gøy med rock ‘n‘ roll-krig

Albumet er spilt inn i Egersund, der vinylutgaven også er framstilt på Frode Strømstads nye platepresseri i hjembyen. Det innbiller jeg meg gir plata en slags overordnet norsk vestkystfølelse. Sammen med en uttalt småbyholdning i flere av sangene skaper dette stemninger noen av oss godt kan kjenne oss igjen i, å se ut over havet, vente på noe som forhåpentligvis snart skal skje, reise bort, og kanskje komme tilbake. «Folk Song» er spilt inn sånn at den høres ut som et eldgammelt opptak fra Egersund Visefestival, før de bruker den effektive teknikken med å la opptaket gli over i stadig større vellyd, slik at sangen står fram i enda større prakt. Denne blir direkte etterfulgt av sangen som heter «Egersound» som et minne om småbylivet og formative år. Fra et lokalt utgangspunkt viser I Was A King igjen internasjonal klasse.

Spiller bl.a. på Kampen Bistro i Oslo 27. mars, Folken i Stavanger 29. mars og med Teenage Fanclub på Rockefeller i Oslo 24. april.