4
KONSERT
Nicki Minaj
Oslo Spektrum
Tittelen på hennes fjerde album vitnet kanskje om en noe desperat situasjon for rapperen som har klort seg fast til rap-tronen, noe som også speilet seg i de noe lunkne kritikkene som stort sett pekte på unødvendig mange tamme og tannløse frierier til radio og massene. Samtidig har det vært unison enighet blant kritikere om at de gangene hun viser seg fra sin mest munnrappe side, da kliner Nicki Minaj fortsatt skikkelig til. En habil teknisk rapper, med distinkt flow, med en særegen røst som spenner bredt på skalaen.
Les også: Prisen for å være dronning i rap-gamet
Det viser hun også i Spektrum søndag kveld. Selv om man også her sitter igjen med et inntrykk av at hun sikkert kunne kutta ned på antallet klesskift, overdådige entréer, og gjort mer av de fetere mer rap-orienterte låtene fra katalogen sin. Så er heller ikke dette en sånn type konsert. Dette er en-hit-parade på et rusfritt Spektrum en søndag etter en hektisk Bylarm-helg. Og her leverer hovedkarakteren intet mindre enn det som er å forvente på et show av denne typen.
Entréen til «Majesty», på en megadiger enhjøring, er unektelig et kult påfunn, i beste Nicki Minaj-ånd - til et mildt sagt begeistra oppmøtte unge og energiske røster fra gølvet, før det går rett over i «Hard White». Hun topper hattricket av publikumsfrierier med «Feeling Myself», med der tilhørende ertende selvberørende moves på en bevegelig seng. Det er forresten ikke den eneste senga som får stå på scenen denne aftenen, i det som skal bli en visuell og gigantisk fargebombe-pinjata. Det er ikke langt mellom taktfull lilla røyksprut, klesskifter, full UFO-fest, og andre visuelle karameller.
Les også: Bylarmlivet går sin gang
Les også: Se bildene fra Bylarm 2019
Nicki Minaj show kommer heller ikke uten humor: Hun spør om det er ok at hun er litt nasty i to til tre minutter - som om hun ikke var det fra før. «What happens in Norway stays in Norway» erklærer hun som intro på det som trolig er den mest rumpete låta: «Anaconda». Et annet sjarmerende innslag, er når hun drar opp en tilsynelatende forfjamsa ung fol fra Lillestrøm ved navn Knut (eller Knud som han selv sa så tydelig), og inn i romskipet sitt, og gir ham et kyss. Dette nummeret av et kulturkrasj mellom ekstremt norsk fan og stor amerikansk stjerne er til stor ekstase og latter blant samtlige i salen.
Lydteknisk lyder det hele ganske innafor, og Nicki Minaj selv oser av god energi, og tilstedeværelse, holder det klokkereint når hun leverer linjene sine, og veksler godt mellom å være på og laidback. Det er proft og tight rent vokalmessig.
Les også: Robyn er nordisk popmester
Et nytt høydepunkt kommer med «Starships», til ny ekstatisk bifallelse fra salen som aldri ser helt ut til å bli mette eller matte, mens Nicki Minaj selv heises opp mot taket på en plate. De mange energiske og inntrykksfulle numrene får et lite avbrekk, i form av en liten ballade-rekke, der Nicki er kledd ut som en etasje-kake i rosa og svart tyll, pluss slør foran fjeset. Her er det dog kordama som får stikke av med de gjeveste strofene sluttvis.
Etter å ha vært gjennom fire klesskift med påfølgende storartede entreer, er det dags for siste akt. Til «Bed», rulles hun ut på en rund seng mens skjermen med jungel og foss-tema deles på midten og trekkes til side. Vi får «gjesteinnslag» av både Beyoncé og Drake som kommuniserer til oss via skjermen på «Feeling Myself» og «Moment 4 Life». Derimot er det ingen visuell fengselsdømt 6ix9ine på «Fefe», og kompleksitetene rundt #metoo og overgrepssaker popper brått opp igjen som et interessant spørsmål, kanskje spesielt fordi Nicki Minaj beviselig er et feminist-ikon og forbilde for samtlige fremmøtte unge lyttere i salen denne kvelden, som tydelig har pugga alle tekstlinjer. Skal du droppe en hit du gjorde med en overgriper fra setlista di?
Les også: Nicki Minaj har levert et anonymt album
Men hvem rekker tenke så mye over slike spørsmål, når en kan gledes over så mye annet, som at scenen brått har fått fullt Kina-tema med dansere som har blitt i stråhatter og latex på «Chun-Li»? Eller all den rosa konfettien? Eller Nicki Minaj i BDSM-drakt? Hadde det vært en mindre og mer intim venue, kunne man kanskje forventa seg mer reindyrka rap, men ikke på et helstøpt pop-show i Spektrum. Her er det ikke så mye mer og forvente eller bli skuffa over. Aller minst for Knut fra Lillestrøm, som garantert var den blideste fyren som troppet opp på skolen mandag morgen.