En alminnelig Bylarm-kveld omfatter gjerne 70–80 konserter på 16 scener. Alle varer i en halvtime, alle begynner på slaget når de skal. Det endelig målet om en gang å med alt, har jeg bestemt meg for å overlate til yngre krefter.
Klokka er bare halv åtte mens Lil Halima går på scenen på et svært fullsatt Blå denne første kvelden. Et naturlig sted å begynne vandringen, siden Lillian Halima Anderssen fra Bardu var en av våre store nye favoritter på Bylarm i fjor. Nå er Lil begynt å bli stor. Hun står fram med mye større selvsikkerhet på scenen, og kan tillate seg å være dempet og følsom til å begynne med. Midtveis sender hun ut et dansevarsel, og spiller den nye publikumsfavoritten «Take Me To Your Planet» – «en sang som handler om å bli bortført av aliens – i Nord-Norge». Dette kan være en av årets fineste Bylarm-låter
Les også: Bylarm-hederspris til Dagsavisens Geir Rakvaag
Rockefeller åpner sitt Bylarm med konserter fra Iris og Moyka, de to første artistene på det bergenske plateselskapet Made. Bak i salen treffer vi førstnevntes manager Geir Luedy, som vi synes vi treffer det samme stedet hvert år, etter at han har kommet til Bylarm med Aurora eller Sigrid (eller Susanne Sundfør, men det er så lenge siden at Bylarm var i Tromsø). Det er som vanlig lurt å høre etter hva han bringer til torgs, eller Torggata Bad. Iris er veldig glad for å stå på en godt fylt Rockefeller. Hun hilser på mamma og pappa, «og så skal vi spille en jævla trist sang». Og så lurer vi på hvilken fin gammel coverlåt hun har hentet fram etterpå, men kommer på at det er hennes egen singel «From Inside A Car» som allerede har festet seg så godt. Dette kan også være en av årets fineste Bylarm-låter.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Det ble mye opp og ned trappa mellom John Dee og Rockefeller denne kvelden, men det er praktisk når programmet er både er tett og godt. På John Dee er duoen Konradsen, med så mye synth foran på scenen at vi ser at dette ikke kan bli et utadvendt sceneshow. De kan være fine for det. Konradsen utmerker seg med sympatiske folktendenser, sangene hever seg over instrumenteringen, og hadde vært fine uansett hvordan de ble framført.
Les også: Robyn er nordisk popmester
Litt senere, litt lenger opp i etasjene igjen, og Chris Abolade viser seg som nok et godt urbant håp. Han henter inn Snow Boyz for å sprite opp stemningen i en låt, med stort hell.
I nitida var det på tide å utføre det store Bylarm-stuntet. Å se to konserter som går av stabelen samtidig! Hvordan er det mulig? Jo, vi jukser litt, og konstaterer at Emma Steinbakken viser seg forbausede profesjonell i popgamet til å være 15 år, og stå foran et så stort publikum på John Dee. Så raser vi bortover Torggata, og rekker siste halvdel av konserten til Brenn i Kulturkirken Jakob. Som er en åpenbaring. Vi forventer ikke de radikale rockangrepene lenger, i hvert fall ikke utenfor metallprogrammet Bylarm Black borte på Vulkan. Men Brenn er så tøffe som går an, med ungdommelig arroganse og godt humør. De banner i kjerka, både bokstavelig talt, og ved å stå fram med uhemmet gitarpop så sent som i 2019. Dette var jammen kveldens største overraskelse.
Les også: Emma (15) er klar for Bylarm
Gitarbandene høres faktisk ut til å være på vei tilbake. Vi kom også over en konsert med Mall Girl i et usedvanlig trangt lokale på Revolver, som utmerket seg med kreativ entusiasme rundt de gamle formlene, og upåklagelig utstråling på scenen. De blir en forfriskende avveksling, siden den synthbaserte popmusikken begynner å bli veldig konform, og fort kan ende opp der fire gutter med gitar var fram til nylig: Som noe vi etter hvert hadde hørt mer enn nok av, der det blir stadig mer vanskelig å skille seg ut.
Vi har enda et gitarband til gode til slutt torsdag. Det som nærmest må være hovedattraksjonen den første Bylarm-kvelden. Pom Poko har fått overveldende anmeldelser for sitt debutalbum som kom for to uker siden. Nå lever de opp til ryktet, med sine utagerende variasjoner over punk og pop. Til slutt vil guttene i bandet vise at de ikke har glemt sine kunster innen støyende frijazz, og slår seg veldig løs. Det var det ikke så fullt hun som ventet for Pom Poko, kokka halv ett om natta kan være lovlig sent å spille en torsdagskveld, men det er i alle fall ingen fare for at publikum skal føle seg trøtte med Pom Poko på scenen. Det kan bli trangere om plassen når de er på Blå natt til søndag.
– Vi er Pom Poko, dere er Bylarm, dette er veldig stas, sier sangeren Ragnhild Fangel Jamtveit. Det er stas for oss også.