Promoe & Don Martin overbeviser

5

Promoe & Don Martin

«Public Enemy»

David vs. Goliath

Duoen Promoe og Don Martin er ute med et kort album, ti spor på 32 minutter, spilt inn i Tee Productions Oslo og Tinitus i Stockholm. Tittelen «Public Enemy» plasserer utgivelsen i et politisk univers, med sine assosiasjoner til Chuck D og kompani. Få, om noen, har levert politisk rap så overbevisende som nettopp Public Enemy. Platen har med produsentene DJ Large, Imchibeat, Tinitus og IsaksSon aka CosMIC fra Looptroop. Og det låter overbevisende fra de to veteranene - Don Martin og Promoe fra svenske Looptroop. Tekstene maler et melankolsk bilde av verden i dag, men med et aldri så lite håp og litt optimisme her og der.

Vi ender dermed opp med en konsis plate, der duoen går rett på sak. Som det heter i åpningen. «På tide med den smertefulle sannheten. Jeg kan ikke lenger gjemme meg; her er vårt manifest. Til alle Løvehjerter, kampen den fortsetter».

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

En slags nyinnspilling av Gatas Parlaments «Bombefly», «Bombefly II», er skremmende aktuell med sitt sample av Jens Stoltenberg, der han hyller Norges medlemskap i NATO. «Er det det som er demokrati? Å bestemme en krig på SMS, så sender vi fly?», sier Don Martin. Mye endrer seg, men desto mer er det samme som før. Også i storpolitikkens verden. «Valet» er inspirert av Mikael Wiehes låt med samme navn og er en knyttneve mot rasister, demagoger og svensk politikk. «Tysk politikk fra 30-tallet. Tror dere på ærlig at de vil ha det?», rapper Promoe. «Klart du er redd, du er besviken, men rikta det mot dom som satte deg i skiten. Och inte dom som sitter i samma båt. For om vi drar mot samma mål, kan vi endre politiken.», fortsetter han.

En politisk plate? Ja vel. Men samtidig en rad meget fengende låter som spenner fra moderne hip hop, til jazz og litt reggae. Romsåsrapper Don Martin har alltid gitt en stemme til utskudd, svake og marginaliserte. Det er også perspektivet her. Men det er samtidig plass til refleksjoner og minner. Som i sarte «Gamle bilder», der vi får høre om alt som kunne vært og ikke ble noe av. «Mens jeg blar blant bildene mine, finner jeg gamle venner som med tiden kanskje ikke finnes andre steder, enn der vi samler dem sammen, så de ikke falmer fort. Der klamrer de seg fast som om det hjalp oss mot å falle bort».

«Public Enemy» er en plate som er lett å like, passe kort og blir med deg en stund etterpå. Rett og slett slik en god plate skal være i 2019.