«Juletragedien er ingen tragedie»

Mest populære popartister i Norge i adventstida: En glamourmodell og en ishockeyspiller. Det var bare et tidsspørsmål før den mest lettsindige nye hitkulturen skulle ta over julemarkedet også, og ta utviklingen videre fra russehits og «Sommerkroppen».

Bunnen har for lengst falt ut av markedet for julealbum i Norge. Sesongen er likevel full av fine nye julesanger, fra mange av Norges mest avholdte artister. Det årlige juleutspillet til No. 4, «Vi blir inne», er en personlig favoritt. Men den langt mer uhøytidelige «Juletragedien» med Linni Meister og Erik Follestad er størst. Veldig mye større, faktisk.

Les også: Hilma Nikolaisen: – Nå er det mer «fuck it», jeg bare gjør det (DA+)

Julesanger kommer i så mange former. Fra stemningsfullt sakrale «O helga natt» til humoristiske «Grandma Got Run Over By A Reindeer». «Juletragedien» hører til de sistnevnte. Den viser til strålende opplagte Per Asplin-aktige julegleder i refrenget, mens versene får fram de ubehagelige sidene av høytidens fråtsing. Med dette sarkastiske skråblikket tilhører «Juletragedien» faktisk en tradisjon, den også.

NRK har brukt flere radioprogrammer til å belyse forholdet den siste uka. «Kulturnytt» har fått Rein Alexander til å si at «disse låtene er ikke noe annet en dritt». Linni Meister er ydmyk i forhold til den «ordentlige» julesangeren Rein Alexander. Hun synes han lager fantastisk musikk, men har ikke dårlig samvittighet i forhold til sin egen sang.

«Det er ingen som blir sure av å høre på den, bortsett fra Rein Alexander, da», svarer hun. Julesangene til Alexander har for øvrig blitt omtalt her i avisa (ikke av meg) som følelsen av «å være på et litt kjedelig julebord, mellom hovedretten og desserten, etter sjefens tale, før baren åpner».

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

«Ukeslutt» i NRK har snakket med Isabelle Eriksen, som er kjent fra «Paradise Hotel», nå i popgruppa gruppa sPlayers, og høyt oppe på spillelistene med «Nå er det jul». Hun har den samme holdningen som Meister. At suksessen deres kan være litt urettferdig for alle de som er ordentlige artister, men hun legger til at «sangen vår er ikke dårlig, synes jeg». Den er jo ikke det, med sin helt uskyldige, barnslige julemoro, selv om den ikke kommer inn på mine egne spillelister. Jeg må bare innse at julesangene til Sufjan Stevens, som jeg selv liker veldig mye bedre, ikke er for alle.

Vi skal til slutt minne om at det ikke er sikkert at «Juletragedien» er så mye mer populær enn alle de mer ordentlige nye julesangene. Det er utregningene i strømmealderen som får det til å se sånn ut. Foreldre i huset liker kanskje Anne Grete Preus sin nye julesang like godt, men når foreldrene har hørt på denne en gang eller to inne i stua, har barna hørt «Juletragedien» og «Nå er det jul» om og om igjen 20 ganger på rommet sitt (eller hvor de nå er), og de er blitt registrert som 20 ganger mer populære. Dette har ingenting med hvem som er «best» å gjøre. Hvem som er best er det som alltid bare jeg som bestemmer.