Et imponerende nytt Razika

5

Razika

«Sånn kjennes verden ut»

Jansen

Så er det allerede gått ti år siden Razika dukket opp på samlealbumet «Opplett», sammen med samtidige navn som John Olav Nilsen & Gjengen, Lars Vaular, Fjorden Baby og Hjerteslag-forløperen Di Kjipe. Det var litt av et lag! Razika signaliserte ikke umiddelbart at de skulle være et av landets beste nye band i årene etterpå. Men sånn ble det etter at sanger som «Vondt i hjertet og «Aldri» umiddelbart etablerte seg som moderne norske klassikere da de albumdebuterte i 2011. Deres fjerde album bekrefter posisjonen, men det krever litt tilvenning. For det høres uventet annerledes ut fra denne kanten.

Abonner på kulturavdelingens ukentlige nyhetsbrev her.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Sånn kjennes verden ut» er blitt gruppas store popalbum. Til å komme fra et gitar/bass/tromme-band er dette overraskende synth-tunge sanger. Det nye albumet er produsert av Matias Tellez, som også sto bak debutalbumet, men med en helt annen lyd. Produksjonsmalen for åpningslåten «Slipp meg fri» er sånn «Poison Arrow»-Trevor Horn for ABC. Dette er jo et stykke fra det Razika vi lærte å kjenne, og ikke minst det de antydet som en vei videre da de avsluttet forrige album med «Når alle sammen går, så går du etter», som hørtes ut som et varsel om at de kom til å lage mer bråk framover. Det skal bli interessant å høre hvordan de har tenkt å spille de nye sangene på konserter.

Les også: Synger ut i sommersol

Nå er det allerede også gått fire år siden sist. Det eneste vi har hørt fra Razika etter forrige album var singelen «Se deg ikke tilbake», en sommersingel om flyktningstrømmen i 2016. De politiske temaene blir ikke gjentatt denne gangen. I så fall er det personlig politisk, om hvor vanskelig det er å knytte nye forbindelser og leve med dem i ettertid. Er det en kommentar til den politiske situasjonen i Norge der? Jeg tror ikke det ...

Razika har fortsatt mange «Vondt i hjertet»-tekster, men nå fra et mer voksent perspektiv. Sangene er nære nok til å fortone seg som virkelighetspop. «Når vi våkner neste morgen er det over for deg/Men du må isje tro at det går inn på meg/For du ville bare ha en ifra Razika», som det synges om det som må være tidenes tufs i «Det esje meg». Et slags statement i norsk språkdebatt i tillegg der, altså.

Les også: Hedvig Mollestad Trio: Tøffere blir det ikke

Hvor godt den nye formelen fungerer for dem kan vi høre i «En gang til». Det er perfekt pop, selv om noen av oss kunne tenkt oss ei blåserrekke i stedet for synthene. Det får forbli ønsketenkning. Her er også en sang som heter «Baby, gi meg kjærlighet», den ultimate poptittelen, som de også tar godt vare på innholdsmessig. Men igjen, litt mindre synth i monitoren kunne gjort underverker.

Igjen er albumtittelen til Razika inspirert av bergensk pophistorie. «Sånn kjennes verden ut» var også en sang av gruppa Gjennomslag, som aldri fikk det store gjennombruddet i sin samtid, men hadde stor påvirkning på nyere band i den nevnte Opplett-generasjonen. Razika er selv en viktig del av Bergens store pophistorie nå. Og derved også norgeshistorien.

Les også: No. 4 er blitt et av Oslos største band