Nye takter

Ingeborg Oktober er best i november

Artisten som kaller seg Ingeborg Oktober passer perfekt for årstida. Og veldig godt til andre tider også.

Dagsavisen anmelder

5

Ingeborg Oktober

«Skjømmingsboka»

Clearpass

Ingeborg Oktober fikk mye fortjent oppmerksomhet for debutalbumet «Hjerteræk» som kom i 2014. Oppfølgeren kommer omsider med mer av det samme, bare litt mer erfarent og selvsikkert, og klargjort for et større gjennombrudd. Med gode, nære og melodisterke sanger er Ingeborg Oktober en av de norske artistene som har størst potensial for å bli folkekjær, uten å ha henfalt til unødvendig kos.

Vi er inne i ei tid der stadig flere yngre artister er oppslukt av drømmene om den store popsuksessen, men i fare for å være stadig mer konforme i den samme iveren etter å finne et marked. Ingeborg Oktober legger ikke opp til å bli verdensberømt, men hun synger med en nær og lett gjenkjennelig personlig nerve som det er desto lettere å bli rørt av.

Kommentar: P3 Gull – ungdommens popmesterskap

Artisten som egentlig heter Ingeborg Schistad Pedersen samarbeider med produsenten Erling Ramskjell, artisten som før var kjent som Æ. Disse to hadde også en liten radiohit med «Kanskje ...» for to år siden, og har spilt sammen i gruppa Likholmen sammen med svenske Stefan Sundström.

Albumet begynner stille og forsiktig, med Nick Drake-aktig nærhet i «Bak malinga». Albumet har mye sterk visesang med akustisk gitar eller piano, men også større arrangementer for et godt band. «Bak malinga» etterfølges av den tyngre «Døden», med et nydelig hammondorgel, som tar oss tilbake til en slags progressiv estetikk fra 70-tallet. Eller til en begravelse. Uklare grenser der, av og til. Uten at dette er noe å bli redd for. Fortsatt høres det nemlig veldig rent og pent ut, selv om teksten, som tittelen antyder, er alvorlig nok.

###

«Skjømmingsboka», det er «skumringsboka» for oss som kommer lenger sørfra. Oktober, skumring, det høres litt sånn ut i sangene også, men ikke alltid. Ikke engang den som heter «Tungsinn» er bare dyster. Dette er sånne sanger der tunge tanker gjøres lettere å forholde seg til når musikken lyser opp. I «Tåka» kommer til og med skurrende elektrisk gitarrock og forstyrrer det ellers ganske behagelige lydbildet. Sangen om jenta som heter «Vandrevidere» er ekstra uttrykksfull.

«Skjømmingsboka» er ni sanger på en halv time, uten et eneste dødpunkt. Det er et perfekt komponert album. Sangene er som antydet framført på hennes egen Hamarøy-dialekt, Tekstene kommer med ei ordliste til slutt. Jeg tror de fleste forstår Ingeborg Oktober godt uansett. Musikken hennes taler jo også for seg selv. Men selvangivelsen kommer i sangen som heter «Skjømming»:

«Og vil e egentlig gjær musikk, og kunst og tull og lev på lån

Ingen penga, kun magi – og kem faen trur på sånt

Om e vil bli den e é, og hold på det e føl

Kan e nångång stå åleina uten å vær utaførr?»

Det høres ut som tida er inne nå.

Spiller på SALT i Oslo 29. november