Oslo World: Sterk hyllest til friheten

5

KONSERT

Tribute To Rim Banna

Oslo World

Folketeateret

Verden går sin skjeve gang. En festival som Oslo World, som samler mennesker og holdninger fra alle verdens kanter, og har «frihet» som årets motto, er uvilkårlig en politisk markering. Det er likevel sjelden dette blir like konkret som i årets åpningskonsert. Rim Banna var en sanger med et sterkt politisk budskap. Som brukte stemmen sin til å synge om palestinske menneskes liv og død, og frigjøringskampen som fortsetter og fortsetter.

Rim Banna fikk et nytt, internasjonalt publikum da hun var med på «Voggesanger fra ondskapens akse» i 2003, Kirkelig Kulturverksteds samling av sanger fra områder som George W. Bush hadde stemplet som hovedfienden i kampen mot terror.

Rim Banna beholdt en sterk tilknytning til Norge, både gjennom plateselskapet, og flere norske musikere hun kom i kontakt med i årenes løp. Blant dem Bugge Wesseltoft, som var musikalsk leder for denne allsidige kvelden, med mange forskjellige musikalske uttrykk, men likevel med én stemme i bakgrunnen hele veien.

Det hang et palestinaskjerf rundt tre roser på et mikrofonstativ foran på scenen. Konserten begynte med at Rim Bannas eldste datter Baylassan leste et dikt, før Bugge Wesseltoft og elektronikakollektivet Checkpoint 303 framførte utdrag fra albumet «Voice Of Resistance», med opptak av Bannas stemme som ikke hadde stilnet, selv om hun ikke lenger kunne synge som før når livet begynte å nærme seg slutten.

Marthe Valle er en av de norske artistene som er minst redd for å lufte sterke meninger i sangene sine. Hun fortalte at hun hadde oppkalt sin egen datter etter Rim Bannas «Sara», om ei jente som ble drept av snikskyttere. Framføringen av denne ble en av kveldens sterkeste stunder. «The Hymn Of The Sea» ble modig framført på arabisk, selv om tittelen er oversatt til engelsk.

Solveig Slettahjell kom med en like inntrengende tolkning av «Night Has Fallen Down» og sin egen «Hope Is The Thing Feathers», med tekst fra et dikt av Emily Dickinson.

En større kontrakt kom med da palestinske Ministry Of Dub-Key leverte den lange «Tribute To Rim Banna», som også var en hyllest til alle politiske fanger, til tung reggaedub «in a Nazareth style». Kveldens sterkeste eksempel på det gamle visdomsordet om at musikken er et universelt språk som krysser alle grenser.

Libanesiske Tania Saleh framførte Rim Bannas «Zidni», og sin egen «Happy About Something» før kvelden sluttet med at Kari Bremnes og Tania Saleh sang «Du endeløse natt – Ya Lel Ma Atwalak», sangen Bana og Bremnes gjorde sammen på «Voggesanger fra ondskapens akse». Før dette hadde Bremnes også framført sin egen følsomme hyllest «Stemmen til Rim»:

Æ har en venn som sang

Ho hete Rim

Du glem ikkje den stemmen

Har du hørt den

Den hørtes ut som tusen år

Og som en grønn arabisk vår

Denne stemmen ble minnet på beste vis tirsdag kveld. Nå fortsetter musikken fra hele verden å forene folk i fire dager til, i den kulturelle smeltedigelen som noen er så redde for, men som mange andre elsker å kaste seg ut i, og fortape seg i.