«It’s About Time»: Chic med oppdatert pophistorie

4

Chic

«It’s About Time»

Virgin

Jeg kunne sagt at Chic er verdens mest innflytelsesrike band etter Bee Gees. Dette skaper alltid så mye usikkerhet blant folk, at jeg like godt skriver The Beatles i stedet. Disco, rap, hip hop, sampling og Led Zeppelins konsert på Live Aid, Chic kunne brukes til alt, og Nile Rodgers ble de store verdensstjernenes foretrukne plateprodusent. Dette vedvarte så lenge at Pharrell Williams hentet ham ut for «Get Lucky» i 2013, og så sent som i 2015 kunne Chic være hovedattraksjoner på Øyafestivalen.

Derfor burde verden holde pusten i påvente av deres første album siden Bernhard Edwards døde i 1996, deres første i det hele tatt på 24 år, og 35 år etter det nest siste. Dette er en begivenhet! Og likevel er det ikke sånn popmusikken fungerer. Her er tidsånd alt. Jeg prøver å forestille meg hvordan en av de livligste låtene, «Dance With Me» med Hailee Steinfeldt som sanger, hadde fungert på et av de sene 70-tallsalbumene.

Her er god discotakt og tone, med de karakteristiske gitarklippene til Nile Rodgers på plass. Jeg tror det hadde virket. Men det tilhører likevel en annen tid. «Sober», sunget av Craig David, rappet av Stefflon Don, har en mer moderne lyd, men Chic er ikke lenger tingenes tilstand.

Gjesteartistene kommer på rekke og rad, og får dette til å høres ut som en slags Chic-revy for en ny tid. Det var jo noe av dette som var så stort i utgangspunktet, at estetikken var alt. At låter de lagde for Sister Sledge, Diana Ross, Carly Simon og flere andre gikk sammen i et stort, eget uttrykk, der Nile Rodgers og Bernhard Edwards var større en sangerne.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Elton John og Emeli Sandé synger den nye «Queen», mens Lady Gaga gjør en ny versjon av gamle «I Want Your Love». Helt til slutt kommer en remiks av nevnte «Sober», av Teddy Riley. «New Jack Sober» blir en smak av 70-talls Chic med 80-tallets nye lyd. Jeg er glad jeg vi fikk høre dette, men få kommer til å høre på det igjen.