Nye takter

Ga Piknik i Parken et realt spark bak

Musikken strålte fra tre scener, folk nøt sola og kranene var skrudd på fullt da Piknik i Parken gikk inn i sitt femte år og befestet sin status som den definitive byfestivalen.

Bilde 1 av 0

Se bildekarusell i toppen av saken.

Franske Phoenix i et fandenivoldsk humør satte et strålende punktum for dag to av Piknik i Parken (PiP), med et sett høyenergisk poprock som fikk folk til å hoppe og hoie så det gjallet mellom trærne i Vigeland-museets park. De nærmeste til å gi dem konkurranse var den norske trioen Sassy 009, men mer om det senere. Phoenix var PiPs egen booking, det samme var Sassy 009, men når det er sagt er det er liten tvil om at festivalen generelt nøt godt av at årets forsøk på å restarte Norwegian Wood i Frognerbadet strandet lenge før første teltplugg var slått i bakken. Ikke bare fikk PiP-festen på den andre siden av turistattraksjonene overta to av Norwegian Woods største attraksjoner – Jason Isbell og Travis – de fikk også publikum på kjøpet og gleden av å være eneste festival denne helgen. Nå er det klart at dette ble siste festival ved Vigeland-museet, og at PiP fra neste år blir å finne i Sofienbergparken.

Les også: Piknik i Parken flytter østover

På fredag og lørdag var det selv i sola på Vigeland-museets store gressplen vanskelig å se for seg at det ville vært mulig med to festivaler. Lyden ville spilt pingpong, og publikum kunne vært glissent begge steder i stedet for relativt godt i PiP-sammenheng. Omlag 3.500 fredag, og noen hundre færre lørdag gjør det romslig på plenene, men stemningen var det lite å si på.

Jason Isbell og Derry DeBorja i passiar på Piknik i Parken. ALle foto: Mode Steinkjer

Les også: De beste musikkfestivalene? Nei!

Isbell tok en Young

Jason Isbell og hans sterke The 400 Unit fredag kveld kom hjem til sine egne, de som hadde brukt tilbudet om å bruke Norwegian Wood-billetten på PiP, og traff i tillegg noen nye. På jakkeslaget bar Isbell en button påskrevet «Rust Never Sleeps», og ånden fra Neil Young lå da også tjukt over gitarspillet til Isbell selv og medgitarist Sadler Vaden, selv om Bruce Springsteen og Tom Petty fortsatt ligger hakket nærmere som inspirasjonskilde. Det ble uansett en rå konsert som viste at også andre byfestivaler enn den i Frognerbadets amfi kan takle lavastrømmen av råhugd americanarock. Når også Susanne Sundfør leverte en svært god konsert da sola gikk ned fredag, ble det en bra kveld i skyggen av skulpturene til Vigeland. PiPs uforbeholdne suksess hva gjelder atmosfære fredag og lørdag er akkurat nå deres største fordel.

Les anmeldelsen av Susanne Sundfør-konserten: En magisk trøbbelmaker

Pene og pyntelige

Piknik i Parken er akkurat så hyggelig, upretensiøs og lavmælt som navnet tilsier, folk er i det hele tatt pene i tøyet enten vi snakker sommerkjoler eller Skaugum-«dresser», det er pledd på plenen, fargerike blomster, barn som løper over alt og en nysgjerrighet på nye artister som knapt noen annen festival kan oppvise. Det lavmælte kan innimellom bli en plage, særlig når ølet har fått gjære litt under solbrune topplokk og det er langt morsommere å skravle enn å høre på vokalstilister som Jakob Ogawa eller den nye canadiskdanske sensasjonen Rhye, som for øvrig sto på scenen idet Danmark gikk på gressmatta i sin første VM-kamp, mot Peru. Gikk kanskje noen av låtene en takt kjappere enn de skulle? Nei, Rhye live var en behagelig overraskelse, men også en pekepinn på at veldig mye av det som var programmert inn på lørdagens Piknik i Parken låt likt i gaten "pen singer & songwriter-pop med følsomme vokaler i de øvre stemmeleiene". Rhye har imidlertid låtene som ikke alle har.

Les også: Roskilde-programmet er komplett

Noens darlinger

Før det hadde Darling West startet lørdagen med pur hygge i sola, med innbakt Fleetwood Mac-cover og firstemt idyll som ekstra spiss på bandets gode blanding av pop og country, i stor grad basert på platene «Vinyl and a Heartache» og det nye «While I Was Asleep». Gresset var glissent, men fyltes snart opp, og på sidescenene i Borggården og på Triangel ble relativt nye navn som Emilie Adams og Jakob Ogawa møtt med et publikum som vi tipper var imponerende stort til begge å være, og de måtte da også slite noe for å holde på oppmerksomheten. Det måtte også det britiske stjerneskuddet Nao på fredagen. Syml derimot, fersk strømmefavoritt med «Where’s My Love», hadde helt på egen hånd publikum i sin hule hånd i Vigeland-museets fantastiske borggård. Han er da også langt mer dreven, lyder ellers navnet Brian Fennell og ledet i sin tid Seattle-bandet Barcelona.

Les også: – Skulle jeg vært Gud i platebransjen, skulle jeg lagt ned alle linjene om å lære musikalsk håndverk

Sassy 009

En overraskelse var også Nadine Shah, som for mange piknikdeltakere var et ubeskrevet blad til tross for tre plater bak seg, inkudert fjorårets «Holiday Destination». Hun har en stemme som hører skyggene til, men selv midt i solglaninga fikk hun røsket tak i tilhørerne med sine sterke og vokaldrevne sanger i landskapet rundt PJ Harveys niese eller der omkring, og som vi nok tror gjør seg enda bedre på en klubb hvor sola ikke slipper til. Cigarettes After Sex noe senere på kvelden presterte noe så pretensiøst som å forlange at de kun skulle fotograferes i sorthvitt, en restriksjon vi aldri har vært borti før. Hvorfor skjønte man heller ikke så mye av når det røykfylte scene-«showet» til det melankolske mørkemannsbandet i likhet med den drømmende, atmosfæriske musikken er temmelig fargeløs.

Les også intervju med Disney-aktuelle Aurora: – De introverte som ikke blir hørt, de blir hørt her

Kontrasten var derfor stor til Sassy 009, trioen bestående av Sunniva Lindgaard, Teodora Georgijevic og Johanna Scheie Orellana som ble nominert til Spellemann for beste elektronika-utgivelse for debut-EPen, og som The Guardian nylig trakk fram som et band å holde øye med på grunn av låta «Pretty Thing». Etter en nølende og litt skulderhøy start på Piknik i Parken løsnet nervene, og resultatet ble den mest dansbare oppturen festivalen kunne drømme om, en oppvisning hvordan beats og gode riff kan omdannes til pulserende elektronika med tverrfløyte og samstemt vokal. Om en drøy uke venter Roskilde på Sassy 009. Det vil garantert bli en fest.

Mer fra Dagsavisen