De fleste som går inn på strømmetjenesten Tidal og søker på Bob Marley & The Wailers vil helst høre «Exodus» eller «Kaya» eller samlealbumet «Legend». De man får opp øverst i menyen nå er derimot «Cheerful Sleigh Ride», «Hello Santa» og «Santa’s Favourite Hits». Album ingen hadde hørt om før. Fordi de aldri egentlig har eksistert. Når vi spiller dem viser det seg at de ikke engang er med reggaegruppa The Wailers, men sannsynligvis den amerikanske rhythm and blues-gruppa av samme navn. Som heller aldri ga ut slike plater.
Dette begynte med å lete etter jazzsaksofonisten Albert Aylers antatt beste album «Spiritual Unity» på de største strømmetjenestene. Den var ikke så lett finne, men vi så ordentlig godt etter, og da fant vi sannelig litt av hvert annet. Hvem skulle tro at avantgardisten Ayler hadde en rekke julealbum i katalogen? Både «Santa Rides Again», «Christmas Cards» og «Christmas Bells Are Ringing»? Det vil si – det har han egentlig ikke. Dette er album som sannsynligvis er konstruerte for å lure noen klikk ut av intetanende lyttere på jakt etter en slags julestemning. Millioner brukere kommer til å ta feil en gang iblant.
Bakgrunnen for dette underlige fenomenet er at strømmetjenestene har noen skritt å gå når det kommer til å rydde i arkivene sine. Det mest praktfulle med det store tilbudet er også det mest irriterende. Hver gang vi skal sjekke ut musikk med historiske navn vi ikke har hørt så mye på før, blir vi møtt med en endeløs rekke utgivelser vi aldri hadde trengt å høre. Willie Nelson har nærmere 200 album tilgjengelig, Bob Marley nesten 100. Riktignok har dette vært hardt arbeidende artister, men det får være grenser. Hulter til bulter ligger de, uten system. Det minner litt om kontoret mitt før CD-ene begynte å forsvinne. Det ligner på boden min hjemme fortsatt.
Dette altfor omfangsrike tilbudet består hovedsakelig av mengder av musikk som enten er «i det fri», at den er så gammel at hvem som helst kan gi den ut, eller at artistene har hadde dårlig avklarte rettigheter i første omgang, slik at gamle innspillinger er på uoversiktlig mange hender. Strømmetjenestene burde snart klare å innføre et «tøv-filter». Å fjerne disse utgivelsene helt er ikke nødvendig, det holder med en slags algoritme som sorterer de offisielle utgivelser i en slags orden. Nat King Cole ga ut ett ordentlig julealbum, klassikeren «The Magic of Christmas» fra 1960. Tidal har rundt 50 stykker, men ikke dette. Det vil si, vi finner det omsider igjen i en «Four Classic Christmas Albums»-samling der Frank Sinatra, Dean Martin og Bing Crosby også er representert. Sånn kan vi ikke ha det. Jula er strid nok som den er.
Det digitale coveret til julealbumet til Albert Ayler er hentet fra en gammel motorsykkelreklame. Det samme coveret er brukt på rundt 100 andre julealbum, bl.a. med Louvin Brothers, Miriam Makeba, Del Shannon og Horace Silver. Disse rent oppkonstruerte utgivelsene er ikke bare julerelaterte. Andre kuriositeter i katalogen over Ayler-album (og mange av de samme artistene) er «Over The Top Hits», «In The Wild West», «Happy Sounds» og «In That Golden Summer Time». Nå kan vi ikke helt fri oss fra gleden over å vite at noen får hørt Albert Ayler etter et raskt søk på «Top Hits», men det må advares mot at denne julestemningen (eller westernstemningen, lykkefølelsen eller sommerfølelsen) ikke er for alle.
