Totens svar på Lana Del Rey

5

KONSERT

Vazelina Bilopphøggers

Øyafestivalen, lørdag

Vazelina Bilopphøggers er en institusjon i norsk populærmusikk. En verdig attraksjon til å videreføre den ærefulle tradisjonen som nærmest oppsto av seg selv etter Knutsen og Ludvigsens sagnomsuste opptreden i 2006.

Etter fire dager med Øyafestivalen er klokka ett fortsatt tidlig morgen. Likevel var det mange som har tatt turen for endelig å se Vazelina Bilopphøggers på festival i Oslo. Som vanlig var været bra. Jeg kan bare huske at det sviktet den gangen svenske Bob Hund fikk dette oppdraget.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Grupper begynte friskt med «Musikk te arbe». «Surfbrett» bekrefter at vi kommer til å få høre flere kvalifiserte hits her enn på resten av festivalen til sammen. Det går et sus gjennom forsamlingen da Høggern selv kommer fram fra trommesettet for å fortelle om «a’Borghild», før de spiller sangen hennes.

Les også: Alt om Øya 2017

Gruppa har ikke reist langt for å komme til Øyafestivalen. Eldar Vågan forteller at de er levende fossiler hentet direkte fra Tøyen zoologiske museum. Det hagler med slike meldinger fra de fire hovedpersonene. Sikkert godt innøvd, men likevel med en snert som setter ekstra fart i showet mellom låtene. En revyhumor som kan virke herlig politisk ukorrekt i 2017, men noen slipper unna med hva det skal være.

Les også: Bjella - Norges beste band!

Igjen må vi minne om at alt dette ikke bare er tøys og tøv. Mens gruppa spiller «Harry Hoover» koker de som en overopphetet radiator, og det et ikke mange rockeband som høres like tette og tøffe ut i løpet av fire dager på Øya. I den andre siden av det musikalske spekteret har sangeren Ketil Foseid et fremragende lag med store ballader, som i «Je vil tru» og «Stor sølvgrå lastebil». Mer smektende nostalgi har vi ikke hørt siden Lana Del Rey kom på besøk på åpningsdagen, med mye av den samme følelsen for god musikk, men bare litt av den samme sexappellen som Vazelina briljerer med. Hun hadde derimot ingen fintfølende sanger om grisen Nasse å sprite opp showet sitt med.

Les også: Nils Bech stråler på scenen

En sånn tidlig lørdagskonsert er strategisk viktig for Øyafestivalen , for å få folk til å komme inn i parken tidlig, og sette fart i omsetningen av mat og drikke. Når man først har tatt denne turen virker det litt snaut å bli avspist med en tre kvarter lang konsert. Første navn ut lørdag er også en slags hovedattraksjon, og de fleste som får denne jobben har omfattende sangbøker å ta av.

De gamle favorittene til Vazelina Bilopphøggers kommer tettere og tettere: Gruppa går ubesværet fra «Gi meg fri i kveld til» til «Ferje over Mjøsa» og «Fem fyrer med ved». Etter en smektende «Feil side ta Mjøsa» er det bare tid til en liten festivalboogie til slutt. Vi brukte mye av resten av dagen på å diskutere hvem som skal fylle denne plassen på festivalen neste år.

Lydhørt: Et av Norges morsomste band blir endelig tatt på alvor