Nye takter

En av Claudia Scotts beste

Hun er en institusjon i norsk countryrock. Men et sted mellom rock og country er hun mest seg selv.

5

Claudia Scott

«Let The Ribbons Fly»

Lovely Monster

Claudia Scott fikk fortjent Spellemannprisen i countryklassen for sitt forrige album i 2014, 29 år etter hun sist fikk den samme prisen sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel. Country og country er ikke alltid samme greia, for forskjellen på de to platene var jo formidable. Som soloartist har Claudia Scott holdt seg i den rocka delen av countryrocken, der vi også finner henne igjen denne gangen, i enda bedre form enn sist.

Albumet begynner smektende lengselsfullt med «All For You», før det rocker opp i «Changes», og siden går gjennom hele spekteret av atmosfæriske stemninger. Produsert av Scott selv, sammen med Lars Voldsdal. Med hennes faste band og fine gjestemusikere har albumet en imponerende flott lyd, som hever sangene et ekstra hakk.

Albumet er dedisert til hennes far, countrypioneren Clive Scott, som gikk bort i fjor. «A Picture Of My Dad And I» er den mest følelsesladede sangen på albumet, som avsluttes med et bonusspor der han selv synger «Lovesick Blues» i et NRK-opptak fra 1968.

Igjen kan jeg ikke dy meg for å håpe på å få høre Claudia Scott synge på norsk igjen en vakker dag, siden «En uvanlig natt i Bergen» forblir en av de beste (og mest populære) sangene hennes. Inntil videre er dette likevel et svært fint album.