Nye takter

Endelig innfrir Vilde Tuv forventningene

Vilde Tuv kommer omsider med sitt første album, og innfrir endelig forventningene.

Dagsavisen anmelder

5

Vilde Tuv

«D’meg»

Opplett

To og et halvt år er gått siden Vilde Tuv var det nye store fra Bergen med singelen «Cellevevet». For to år siden var hun en av våre Bylarm-favoritter her i avisa. Siden har det bare kommet noen spredte singler til. De har likevel holdt interessen ved like. «D’meg» er et sånt debutalbum som samler opp det som har skjedd. Fem av ti spor er gitt ut før. Uten at det er noe galt i det. De gamle er en fryd å høre igjen, de nye holder standarden oppe.

Albumet begynner med en smektende instrumental som rett og slett heter «Vilde Tuv», før den nesten nye singelen «Ensom cowgirl» introduserer stemmen hennes. Ikke den mest insisterende vi har hørt, men et varsomt uttrykk som passer fint sammen med innholdet i sangene.

«Ensom cowgirl» har også et effektivt elektronisk arrangement, som viser at dette ikke bare skal være gitar og tromme hele veien. Tuvs stil har nemlig som utgangspunkt at hun pleier å opptre helt alene, sittende med gitaren bak basstromma. Noen kunne sikkert tenkt seg å gi ut disse sangene med en enda mer saftig, tidsriktig poplyd. «På vei innover» kunne vært en stor radiohit, med en litt annen tilnærming. Men gode sanger overlever alle arrangementer. Disse er virkelig gode, og den frittenkende produsenten Kristian Stockhaus lar Vilde Tuv og sangene hennes stråle for seg selv, uten tanker om konforme lydbilder. «Når eg var liten ville eg bombe hele driten/Eg tror at eg kan tilgi mere no/Det er så mye som er bedre når man blir stor», synger Vilde Tuv, og høres virkelig stor ut.

Mange av sangene har en forsiktig, innadvendt tone, et strøk av melankolien som har en fin tendens til å forsterke den beste popmusikken: «Eg danser over hele byen i kveld/Det betyr ikkje at allting er bra», synger hun til å begynne med i nydelige «I byen», og fortsetter med «Kom igjen baby/Slukk min flamme no». Dette er poplyrikk på sitt beste, uten hensyn til den gode litterære smak. Den eneste gangen hun «rocker» er i «Kjærligheten roper», en norsk versjon av «Hounds Of Love» av Kate Bush, som Vilde Tuv kan ta med uten å være redd for at den skal overskygge hennes egne låter. Dette sier nesten aller mest om styrken i hennes egne sanger.

Les flere musikkanmeldelser på Dagsavisen.nos musikkseksjon Nye Takter 

Vilde Tuv kommer fra de samme omgivelsene som Aurora Aksnes og Silja Sol. Det er til og med samme produsent på Tuvs «Cellevevet» som på debutalbumet til Aurora, Odd Martin Skålnes. Det virker også sannsynlig at Tuv og Silja Sol har inspirert hverandre litt på veien. Alle disse tre har sanger med den samme oppriktige undringen over popmusikkens mange muligheter. «D’meg» er et album som har vært vel verdt å vente på.