Nye takter

«Hver gang vi møtes» er full av gode overraskelser

Den nye sesongen av «Hver gang vi møtes» er full av gode overraskelser, coverlåter på høyt nivå og fortellinger fra norsk pophistorie som det står respekt av.

Dagsavisen anmelder

5

Diverse artister

«Hver gang vi møtes»

TV 2/Universal

I mine kretser er det dessverre langt fra greit å synke ned i sofaen med «Hver gang vi møtes». Jeg burde nok heller hørt gjennom noe gammel tysk krautrock som det nesten er umulig å få tak i, noen nye norske popstjerner som snart skal flytte til Los Angeles, eller en rapper som er så markedsorientert og kul at hans nye låt også blir lansert som frossenfisk. Men det er blitt noe eget med denne beste sendetiden en lørdagskveld, en følelse av å nettopp å møtes, og høre gamle låter om igjen på en måte ingen hørt dem før.

Mange realityserier sliter opplagt med å få kjentfolk til å være med. Vi kjenner ikke igjen så mange når deltakerlistene blir annonsert. Det kan hende jeg er mer enn alminnelig interessert i musikk, men jeg tror likevel at en bredt publikum vet hvem Wenche Myhre, Jørn Hoel, Unni Wilhelmsen og Henning Kvitnes er. De litt yngre vet i hvert fall om Ravi, Admiral P og Eva Weel Skram. Med så store navn i huset blir «Hver gang vi møtes» god voksenopplæring i norsk popmusikk, en historietime man ikke kan tenke seg i andre sammenhenger på TV i dag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Som nevnt sist jeg skrev om denne serien, tilhører jeg en slags sekt med en nærmest fanatisk forhold til coverlåter. Vi bruker ofte lørdagskveldene til å høre på sånne låter i veldig mange timer i strekk. Innad i denne kretsen er ikke «Hver gang vi møtes» allment anerkjent som anstendig underholdning. Jeg mistenker det kan være fordi mange aldri har sett programmet. Spesielt er det alle de følsomme historiene som vekker anstøt. Selvfølgelig kunne Henning Kvitnes fortalt om karrieren sin og hoppet over de personlige problemene, men gjett hva skeptikerne hadde sagt da? Jeg kan til og med se gjennom fingrene med alle selskapslekene, så lenge det ikke er noen andre programmer på TV nå som tar så godt vare på norsk pophistorie som «Hver gang vi møtes». Musikken er ikke så verst, den heller.

Sesong 5 tok umiddelbart av med Ravis dag, der Admiral P gjorde «Dødssøt» som om den hadde vært hans egen hele tida. Og «E-ore», som vi aldri har tenkt oss som noe annet enn en erketypisk Ravi-låt, helt til Eva Weel Skram gjorde den til en poplåt som kan spille fletta av de fleste andre poplåter, når som helst, hvor som helst.

Coverlåter skal handle om å ta sanger med på nye veier. Dette gjøres lettest ved å strippe livlige sanger ned til følsomme ballader. Som Jørn Hoel og Wenche Myhre i Admiral Ps «Spinnvill» og «Engel», bare vakkert og pent. Det hadde vært enda mer spennende å høre reggaelåtene som enda tyngre dub, fulle av blod og flammer, men da er det musikksnobben i meg som kommer fram igjen. Det får vel være grenser.

Sesong 5 av «Hver gang vi møtes» er full av sterke stemmer som med største selvfølgelighet får det til å høres ut som om de har laget sangene selv. Som når Henning Kvitnes tar for seg Admiral Ps «Gjør så godt du kan». (Jeg hadde håpet at Admiral P skulle skanke opp Young Lords’ «Big Burden» til gjengjeld, men kan vel ikke få alt). Legg også merke til Unni Wilhelmsens omgang med Kvitnes’ sjømannssang «Siste reis», nå som en sang om livet i popbransjen – like romantisk, og like ensomt.

MER HVER GANG VI MØTES: Sangene lever om igjen

Fortsatt står det flere program igjen i sesongen. Samlealbumet som allerede er ute kan avsløre at vi har flere store stunder til gode. Ravi gjør Eva & The Heartmakers «Calling You» og Unni Wilhelmsens «Perfectly Alright» til helt nye sanger når de blir en del av del av store norske sangboka. Og Jørn Hoel da, med «Æ vil’kje se dæ igjen»», før kjent som «I Won’t Go Near You Again». Dette er en av de største fordelene med «Hver gang vi møtes»: Å få oversatt sanger på engelsk til norsk for første gang, og høre hvordan de umiddelbart kommuniserer på en ny (og ofte bedre) måte. Hittil har ingen tatt denne tanken like langt ut som da Niklas Strömstedt sang Ace Of Bases «Happy Nation» i den svenske utgaven av serien, og gjorde den til et sviende angrep på svensk nasjonalisme. Så har neste pulje noe å strekke seg etter.

Da vi lagde en ønskeliste ved slutten av sesong 3 av «Hver gang vi møtes» fikk vi Inger Lise Rypdal med i sesong 4. Derfor prøver vi igjen, med Jo Nesbø, Åse Kleveland, Marit Larsen, Finn Kalvik, Ane Brun (hun er ekstra glad i coverlåter) og som nevnt før, Bjørn Eidsvåg har sagt at han blir med hvis Maria Mena blir med. Ingen artister burde føle seg for store for å være med på «Hver gang vi møtes» nå. Jeg er ikke sikker på hvor kredibelt det er for Admiral P i hans kretser å gjøre «Du og jeg og vi to» sammen med Wenche Myhre, men sånne fordommer har han hevet seg over. Da kan du og jeg og alle andre gjøre det også.

Les flere anmeldelser her