DumDum Boys
«Blodig alvor na na na na na»
Columbia/SONY
«Blodig alvor na na na na na»: – Det ser tøft ut på trykk, men det høres kanskje litt dumt ut å si det, sa DumDum Boys, litt betenkte, da vi traff dem i Trondheim uka før det første albumet kom ut i februar 1988. Tilbake på gamle trakter der vi var blitt kjent med dem som Wannskrækk åtte år i forveien. For da DumDum Boys omsider ga ut sitt første album hadde de allerede gitt ut 20 låter på plate, de fleste av dem under navnet Wannskrækk. Uten å få den store oppmerksomheten, nasjonalt sett. Likevel ble DumDum Boys «regnet som landets beste rockeband av dem som hevder at de vet sånt», som det sto i introduksjonen til dette intervjuet i Nye Takter. De var selvfølgelig meg selv, men der var det ikke mye tvil den gangen.
– Hadde vi hatt store ambisjoner hele veien hadde vi møtt veggen så ofte at vi hadde gitt opp før eller siden. Vi har jo bare slengt rundt, fortalte de selv.
I 1985 flyttet Wannskrækk til Oslo. For å gi gruppa en siste sjanse skiftet de navn til DumDum Boys. Det mest aktuelle alternativet var visst Rosa Krem. De ga ut singelen «Sorgenfri», men fortsatt skulle det gå 18 måneder til gruppa kom med sitt første album. I en periode spilte de jevnlig på klubben Sardine’s, for mange av de samme folkene hver gang, men også for stadig flere. Bransjen var fortsatt ikke overbevist om potensialet. Da de omsider fikk kontrakt med CBS virket det som noe selskapet gjorde mer for å tøffe seg enn for å tjene penger. Sånt burde store plateselskap gjøre mer av.
– Vi selger oss ikke for enhver pris. Vi vil ha så mye som mulig, sa Kjartan Kristiansen uka før «Blodig alvor». En kvikk replikk, men gruppa var virkelig motvillige rockestjerner. De sa nei til intervjuer med den kulørte pop-pressen, og de var bare måtelig interesserte i CBS i utgangspunktet. De lot seg overtale mot løfte om frie tøyler, og antydningene om at CBS ikke forventet å tjene noe på gruppa med det første.
DumDum Boys begynte gradvis å fjerne seg fra punkrocken de ble kjent for som Wannskrækk. Jeg har nettopp hørt en gammel kassett med NRK-opptak av en av de nevnte DumDum-konsertene på Sardine’s. De låter klart mer konfronterende enn på albumet. Noen gamle tilhengere opplevde denne overgangen som forvirrende, men i ettertid går det an å høre at det er best at platene ble som de ble. «Blodig alvor» ble produsert av Roger Valstad, som hadde vært tekniker på en rekke trønderske produksjoner med navn som Åge Aleksandersen, Knutsen og Ludvigsen, Vømmøl og Holton/Steel. En overraskende etablert medhjelper, men lyden som var mer strøken enn forventet kledde likevel gruppa. «Han var en uvurderlig bidragsyter som produsent på våre tre første album», skrev gruppa på Facebook da Valstad døde i høst.
På tross av sin profesjonelle utførelse er det fortsatt mye ungdommelig trass og pågangsmot i sangene. «Blodig alvor» låter som en drøm om nye tider, en vill en, selvfølgelig. Jeg har bare aldri vent meg til den tullete studioversjonen av «Papirsang», som var en helt annen låt på konserter. «16 og alt gikk i hundre. Skulle gjøre det helt store», sang Prepple i «Sherwoodskogen». Fortsatt var det ikke et fjernt minne. «Noen og tjue er ingen alder/men herregud jeg er gammel», var det blitt til på «Splitter pine» året etter. Siden har de holdt fram med å justere tallene, uten å miste gløden. «Blodig alvor», med alle sine «na na na na na» høres fortsatt helt fortreffelig ut, ikke minst på den overraskende avslutningen «Idyll». Spilt av jazzduoen Odd Magne Gridseth (bass) og Ernst Wiggo Sandbakk (trommer), fordi det ble best sånn. På samme måte som Stage Dolls spilte på «Splitter pine». DumDum Boys har aldri vært snobbete.
Selv om «Blodig alvor» ikke høres ualminnelig dristig ut i ettertid var den fortsatt radikal i det lokale musikkbildet. Fortsatt var DumDum Boys noe helt nytt, som et større publikum ikke var umiddelbart klar for. Utgivelsen av «Blodig alvor» ble helt overskygget av det første albumet til Dance With A Stranger, som kom samtidig. Ja, DumDum Boys ble også slått på salgslistene av gruppa Da Vinci, som også ga ut sitt første album denne uka. «Blodig alvor» solgte 15.000 eksemplar til å begynne med, men dro på seg 10.000 til etter at «Splitter Pine» og «Pstereo» nærmet seg 100.000 hver, Og den vant Spellemannprisen i klassen for rock, den første av tre strake for gruppa.
DumDum Boys har holdt på så lenge at det var på vinyl platene deres kom til å begynne med. CD-er fantes bare i noen få hjem, og DumDum Boys fikk bare så vidt æren av å komme ut i det nye formatet til å begynne med. Når «Blodig alvor» nå kommer ut igjen på LP ligger singelen «Sorgenfri»/»Har du hørt» med som sjutommer inni. Den ble spilt inn om igjen for et ekstraspor på CD-en i 1988, med en lyd som passet resten av albumet. Vi hører at singelen, produsert av Freddi Fiord (Sverre Knutsen fra The Aller Værste), har en annen lyd, fra en annen tid. DumDum Boys var blitt store. Var «Blodig alvor» den beste plata deres? Den er i alle fall bedre enn «Splitter pine», og minst like god som «Pstereo» og outsideren «Sus».
Tilbake i 2015 har DumDum Boys annonsert en rekke festivalopptredener til sommeren. De jobber også med nye låter, selv om det foreløpig er usikkert når disse ser dagens lys. – Det som teller er summen av de fire folkene, om de presenterer en holdning overfor verden som folk kjenner seg igjen i, om de blir lei av seg av det samme, eller glade av det samme, sa gruppa i 1988, på terskelen til det store gjennombruddet. Vi kan slå fast at de hadde, og fortsatt har mange likesinnede.